Nøytralitet i vannkraftbeskatningen : virker grunnrenteskatten i Norge nøytralt på investeringsbeslutninger?

Abstract

For å i størst mulig grad oppnå samfunnsøkonomisk optimal ressursallokering, er nøytralitet i bedriftsbeskatningen en ønskelig egenskap. Grunnrente er en renprofitt som har sitt opphav i bruk av en begrenset naturressurs som innsatsfaktor i produksjon av goder. Denne representerer et attraktivt skattegrunnlag, da det er mulig å utforme nøytrale skatter på bedrifters renprofitt. Store andeler av dagens produksjonsanlegg i vannkraftsektoren nærmer seg slutten på teknisk og økonomisk levetid, og sektoren står ovenfor betydelige investeringsbehov. Til tross for stor enighet innad i myndighetsorganer om at grunnrenteskatten er nøytralt utformet, hevder kraftbransjeaktører at sektoren er kraftig overbeskattet og at dette hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i å bli gjennomført. Denne utredningen har tatt utgangspunkt i en modell for analyse av skatters nøytralitet ovenfor investeringsbeslutninger i petroleumssektoren, og tilpasset modellen til de særlige hensyn som finnes i kraftskatteregimet. Våre undersøkelser viser at grunnrenteskatten samsvarer godt med teori om nøytral beskatning. Grunnrenteskatten virker å være teoretisk korrekt utformet, og kan defineres som en nøytral skatt. Beregning av marginale realavkastningskrav viser at en kraftbransjeaktør opplever kraftskatteregimet som betydelig overbeskattende, mens myndighetene opplever det som tilnærmet nøytralt. Hovedårsaken til denne forskjellen er ulik verdsettelse av skattefradragene. Grunnrenteskatten er utformet med grunnlag i teori som forutsetter at skattefradrag vil anses som en sikker kontantstrøm, og at bransjeaktører vil benytte delkontantstrømsdiskontering. I realiteten rapporterer kraftinvestorer og –selskaper at de benytter standard nettonåverdimetode, og behandler skattefradrag som en risikoutsatt kontantstrøm. Det er kraftbransjeaktørene som tar investeringsbeslutningene. En konsekvens av for lav verdsettelse av skattefradragene fra investors side, og manglende hensyn til faktisk investoradferd fra myndighetenes side, kan være at samfunnsøkonomisk marginale og inframarginale vannkraftinvesteringer utsettes eller skrinlegges. Dette vil være svært uheldig, sett i lys av vannkraftinvesteringenes tidssensitive natur.