Innsidehandel i Norge og Sverige : en empirisk studie av ulike rapporteringsregler

Abstract

I denne masterutredningen analyseres 4 355 og 14 330 meldepliktige innsidehandler i henholdsvis Norge og Sverige for perioden 10.11.2008 til 19.04.2017. Vi utfører en begivenhetsstudie for hver innsidemelding som publiseres hos respektive Oslo Børs og Finansinspektionen, der det vises at meldingene har informasjonsverdi for markedsaktørene i dagene omkring handelens rapportering. Informasjonsverdi måles og operasjonaliseres både i form av abnorm avkastning og abnormt volum, og begge parameterne bekrefter hypotesen om at innsidernes transaksjoner har nytteverdi for allmennheten. Vi finner at innsidekjøp i gjennomsnitt etterfølges av positiv abnorm avkastning i de 20 påfølgende dagene, mens innsidesalg opplever negativ abnorm avkastning over samme periode. Videre er abnormt volum positivt i dagene tett omkring rapporteringen av innsidehandler, hvilket gjelder begge handelsretninger. Dernest rettes søkelyset mot innsidernes forsinkelse (delay) i rapportering av sine transaksjoner. Mens norske innsidere må børsmelde sine handler før børens åpning neste virkedag, har svenske innsidere kunnet vente fem virkedager før rapportering. Vi finner at svenske delays generelt har oversteget de norske, hvilket betyr at denne fleksibiliteten benyttes. Svenske innsidere handler ofte flere ganger i små porsjoner gjennom femdagersperioden, før de rapporterer det aggregerte volumet ved utløpet av rapporteringsfristen. Vi finner at salg rapporteres senere enn kjøp i begge land, at ledelsen rapporterer hurtigere enn styremedlemmer, og at delays generelt har falt den senere tid. Sverige avkortet rapporteringsfristen fra fem til tre virkedager med virkning 3. Juli 2016, og vi finner at abnorm avkastning i perioden etter lovendringen er signifikant høyere enn perioden før. Det samme gjelder abnormt volum, og differansene er signifikante i så vel økonomisk som statistisk forstand. Gjenno kryss-seksjonelle regresjoner finner vi støtte for at informasjonsasymmetrien er større i små selskaper, i selskaper som rapporterer positiv forsknings- og utviklingskostnad i årsregnskapet, og i selskaper med negativt resultat per aksje (svak lønnsomhet).