• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Norges innovative evne : en studie om hvorfor Norge regnes som et lite innovativt land og hvordan resultatene på european innovation scoreborad bør tolkes

Bolstad, Sunniva Sælensminde; Bjørndal, Lene Haaland
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (1.328Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2454261
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4657]
Abstract
Hensikten med denne studien er å forstå hvorfor Norge scorer dårlig på Europakommisjonens

rangering av europeiske lands innovasjonsevne. Norge har gode rammevilkår for

entreprenørskap, innovasjon og næringsutvikling. Dette tilsier at Norge i prinsippet skal oppnå

gode resultater på indikatorer for innovasjon. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Oljeeventyret

har samtidig bremset opp og landet er avhengig av omstilling for å bevare dagens velferd og

levestandard. Derfor ønsker vi, med denne studien, å få en bedre oversikt over Norges

innovasjonsutfordringer og faktorer som påvirker disse.

Studien konkluderer med at European Innovation Scoreboard (EIS) har svakheter når det

kommer til å måle et lands innovasjonsevne. Spesielt er måten Europakommisjonen definerer

«FoU-intensitet» utslagsgivende for Norge, da definisjonen utelukker sentrale næringer i den

norske strukturen. Funn ved analysen viser at svakheter ved EIS i noen grad kan forklare

Norges resultater på flere indikatorer. Svakhetene er imidlertid ikke hele årsaksforklaringen

til Norges 17. plass på EIS.

Med utgangspunkt i teori og litteratur om innovasjon har vi analysert enkeltindikatorene i EIS

for å finne Norges styrker og svakheter. Norge scorer godt på menneskelige ressurser og

forskningssystemer. Det kan imidlertid virke som om næringslivet, i god nok grad, ikke klarer

å utnytte disse ressursene da Norges ti dårligste indikatorer omhandler næringslivet. Dette må

sees i sammenheng med næringslivets rammebetingelser og forholdet mellom privat og

offentlig sektor. Byråkrati, reguleringer og skattesystem kan synes å være lite

innovasjonsfremmende. Til slutt bidrar norske normer, holdninger og verdier i liten grad til en

god innovasjonskultur. Mye tyder på at velferdsstaten gir nordmenn lite press til å innovere,

og at alternativkostnaden til en stabil jobb og inntekt er stor.

Verken indikatorene eller Norges innovasjonsevne er perfekte. Vi mener staten og

næringslivet bør benytte måltavlen som en pekepinn på Norges innovative styrker og

svakheter. Ved å kombinere dette med annen informasjon kan stat og næringsliv bedre finne

Norges hovedutfordringer, og bruke dette til å utforme en innovasjonsfremmende politikk. Vi

mener dette er viktig for fremtidens omstillingsprosesser.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit