Norges innovative evne : en studie om hvorfor Norge regnes som et lite innovativt land og hvordan resultatene på european innovation scoreborad bør tolkes

Abstract

Hensikten med denne studien er å forstå hvorfor Norge scorer dårlig på Europakommisjonens rangering av europeiske lands innovasjonsevne. Norge har gode rammevilkår for entreprenørskap, innovasjon og næringsutvikling. Dette tilsier at Norge i prinsippet skal oppnå gode resultater på indikatorer for innovasjon. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Oljeeventyret har samtidig bremset opp og landet er avhengig av omstilling for å bevare dagens velferd og levestandard. Derfor ønsker vi, med denne studien, å få en bedre oversikt over Norges innovasjonsutfordringer og faktorer som påvirker disse. Studien konkluderer med at European Innovation Scoreboard (EIS) har svakheter når det kommer til å måle et lands innovasjonsevne. Spesielt er måten Europakommisjonen definerer «FoU-intensitet» utslagsgivende for Norge, da definisjonen utelukker sentrale næringer i den norske strukturen. Funn ved analysen viser at svakheter ved EIS i noen grad kan forklare Norges resultater på flere indikatorer. Svakhetene er imidlertid ikke hele årsaksforklaringen til Norges 17. plass på EIS. Med utgangspunkt i teori og litteratur om innovasjon har vi analysert enkeltindikatorene i EIS for å finne Norges styrker og svakheter. Norge scorer godt på menneskelige ressurser og forskningssystemer. Det kan imidlertid virke som om næringslivet, i god nok grad, ikke klarer å utnytte disse ressursene da Norges ti dårligste indikatorer omhandler næringslivet. Dette må sees i sammenheng med næringslivets rammebetingelser og forholdet mellom privat og offentlig sektor. Byråkrati, reguleringer og skattesystem kan synes å være lite innovasjonsfremmende. Til slutt bidrar norske normer, holdninger og verdier i liten grad til en god innovasjonskultur. Mye tyder på at velferdsstaten gir nordmenn lite press til å innovere, og at alternativkostnaden til en stabil jobb og inntekt er stor. Verken indikatorene eller Norges innovasjonsevne er perfekte. Vi mener staten og næringslivet bør benytte måltavlen som en pekepinn på Norges innovative styrker og svakheter. Ved å kombinere dette med annen informasjon kan stat og næringsliv bedre finne Norges hovedutfordringer, og bruke dette til å utforme en innovasjonsfremmende politikk. Vi mener dette er viktig for fremtidens omstillingsprosesser.