Disrupsjon i team : en longitudinell studie av hvordan et team håndterer nye medlemmer og hvilken betydning det har for teamets utvikling

Abstract

I denne masterutredningen så vi hvordan et team håndterte nykommere og utviklet seg i etterkant. I teamet vi studerte utgjorde disrupsjonen to nye medlemmer. Vi ønsket å se nærmere på hvordan teamet opplevde, håndterte og tilpasset seg nykommerne. Studien var longitudinell og gav derfor tilgang på data fra tiden før, underveis og etter disrupsjonen hadde inntruffet. Dette gav oss et rikt og dyptgående datagrunnlag, som ble samlet inn over en lengre tidsperiode ved hjelp av semi-strukturerte intervjuer og observasjoner. På bakgrunn av innsamlet data, så vi hvordan teamets håndtering av nykommere og utvikling ble påvirket av hvordan ulike prosesser som teamet gikk gjennom. Vi identifiserte fire prosesser som direkte bidro til teamets håndtering og utvikling; planleggingsprosessen, opplæringsprosessen, sosialiseringsprosessen og tilpasningsprosessen. For at planleggingsprosessen skulle være god var det nødvendig at teamet visste om disrupsjonen på forhånd og identifiserte behovet for dette. Opplæringsprosessen reduserte tiden nykommerne utgjorde et forstyrrende element, noe som kom av aktivitetene utarbeidet i planleggingsprosessen. Videre ble sosialiseringsprosessen som startet samtidig med opplæringsprosessen, preget av nykommernes ulike prioritering av det relasjonelle aspektet ved teamarbeid. Dette førte til at det oppstod psykologiske kontraktsbrudd på bakgrunn av denne ulikheten og den ene nykommeren gikk saktere gjennom sosialiseringsprosessen. Tilpasningsprosessen startet også samtidig som de to sistnevnte prosessene, hvor teamet tilpasset seg disrupsjonen gjennom å endre og formalisere rutiner samt målvisualisering. Selv om teamet opplevde en disrupsjon som endret både teamsammensetning og krevde flere endringer, opplevde vi ikke at det gav et negativt utfall for teamets overordnede prestasjon og måloppnåelse.