På sporet av den tapte tid : samfunnsøkonomisk kostnad av forsinkelse på jernbane

Abstract

Hver eneste dag blir persontog i Norge forsinket. Når dette skjer taper passasjerene tid, og denne tapte tiden koster samfunnet millioner hvert år i tapt verdiskapning i form av tapt produksjon og tapt fritid. Denne oppgaven ser på hva denne kostnaden består av, hvor stor den var i 2015 og hvordan den fordelte seg på ulike strekninger og årsaker. For å besvare første spørsmål benyttes tilgjengelig teori om verdsettelse av tid og usikkerhet, og for de to siste er en ny modell utviklet. Denne tar utgangspunkt i TØIs satser for verdsettelse av tid og data for reisevaner, passasjertall og faktiske forsinkelse for å beregne samlet forsinkelse og kostnad. Konklusjonen er at forsinkelse av persontog kostet samfunnet 180 millioner kroner i 2015, fordelt på 88 tusen enkeltforsinkelser. Kostnadene fordelte seg først og fremst etter passasjertall geografisk, men når det gjelder forsinkelsesårsak er bildet mer sammensatt. Hvor mye en forsinkelsesårsak kostet avhang av tre ulike faktorer; antall hendelser, antall passasjerer rammet og varighet. Den dyreste forsinkelsesårsaken var feil sikrings/signalanlegg, som alene sto for 28 % av totalen. Dette skyldes først og fremst at denne typen forsinkelser varte lenge, samtidig som de oppsto ofte. Dette kombinert med å være den mest brukte på landets mest trafikkerte strekning, Asker – Lillestrøm, dro betydningen kraftig opp. Dette på tross av at forsinkelser på grunn av trafikkavvikling var mer vanlig totalt sett. Forsinkelse kostet likevel mindre enn det kunne ha gjort, hadde det ikke vært for at svært mange ble innhentet før passasjerer ble rammet. De 88 tusen utgjorde bare 58 % av alle de 151 tusen registrerte hendelsene, de resterende ble hentet inn før togene ankom en stasjon. I tillegg ble også de som rammet passasjerer hentet inn i løpet av få stasjoner. Hadde ikke dette skjedd ville kostnadene vært langt høyere enn hva de var.