Styrer pengene pengene? : Norske bedrifters påvirkning på Stortingets finanspolitikk

Abstract

Hvordan og i hvilken grad norske bedrifter får fremmet sine interesser overfor Stortingets finanskomité er ikke noe trivielt spørsmål. Finanskomiteen øver betydelig innflytelse over forhold som er av meget stor viktighet for bedriftene og deres konkurranseevne. Norges finanspolitikk, herunder statsbudsjettet, skatter, avgifter og reguleringer, går gjennom finanskomiteen. Det er gode holdepunkter for at det har funnet sted og vil finne sted endringer som innebærer at bedriftenes samvirke med finanskomiteen både allerede er blitt og dessuten fremover vil bli enda viktigere enn tidligere. Denne utredningens ambisjon er å studere samvirket mellom norske bedrifter og Stortingets finanskomité, undersøke omfang og type kontakt mellom disse, kartlegge holdninger og vurderinger rundt kontakten både fra bedriftenes og politikernes side og ikke minst vurdere hensiktsmessigheten av dagens status quo og undersøke potensialet for forbedringer. Vi gjør dette gjennom en omfattende gjennomgang av eksisterende forskning relatert til påvirkningsarbeid under norske forhold og en bred spørreundersøkelse om den nåværende situasjonen for bedriftssektorens påvirkningsarbeid mot finanskomiteen. Resultatene viser at bedriftene og deres organisasjoner har gode muligheter til å påvirke Stortingets finanspolitikk og at disse mulighetene utnyttes relativt godt. Både politikerne og bedriftenes organisasjoner er samstemte i at politikerne i finanskomiteen nesten alltid tar seg tid til å lytte når bedriftssektoren har noe å formidle til komiteen. Det er imidlertid store forskjeller i hvordan bedriftssektoren forventer å bli møtt av de ulike politiske partiene, en opplevelse som imidlertid i liten grad påtreffes etter faktisk kontakt. Finanskomiteens medlemmer oppgir i gjennomsnitt å ha hele 296,1 kontakter med bedriftssektoren siste år, hvorav 165,0 kan anses som høyintensive (for eksempel bedriftsbesøk eller møter). Politikerne og bedriftssektoren er enig om at påvirkningen fra bedrifter er litt for liten i forhold til hvordan det burde være, men særlig for politikerne er det her tale om et relativt marginalt utslag. Etter fagbevegelsen er bedriftssektoren sammen med kommunesektoren den samfunnssektoren som oppleves å lykkes best i å påvirke politikerne. Det er likevel stort rom for forbedringer i samvirket mellom bedriftene og finanspolitikerne, blant annet kan bruken av kommunikasjonsbyråer, alenegang, opinionens vurderinger av virksomheten og partipolitiske preferanser være problematisk.