Topplederlønn i Norge : en empirisk analyse av utviklingen i kompensasjon til toppledere av selskap notert på Oslo Børs i perioden 2012-2016

Abstract

Denne utredningen er en empirisk analyse av sammenhengen mellom avkastning og kompensasjon for toppledere av foretak notert på Oslo Børs i perioden 2012-2016. Analysen kan være et viktig bidrag i debatten om topplederlønn, da den er ment å kaste lys over hvorvidt en økning i lederlønn bidrar til verdiskaping både for selskapet og samfunnet generelt, eller om økningen kun kommer ledere til gode. Ved å bruke data for samtlige børsnoterte selskap ønsker vi å få frem et representativt bilde av tilstanden i det norske lederlønnsmarkedet. For selskapene i utvalget finner vi et signifikant skille i lønnsstruktur mellom selskap som benytter seg av aksjebasert kompensasjon i lønnskontrakt til toppleder, og selskap som ikke benytter seg av aksjebasert kompensasjon. For sistnevnte gruppe viser resultatene at totalkompensasjon til medianlederen i hovedsak består av fastlønn, og vi finner ingen signifikant sammenheng mellom selskapets avkastning og lederens kompensasjon. For selskapene som benytter seg av aksjebasert kompensasjon er bildet derimot et annet, da de resultatbaserte elementene utgjør en vesentlig større andel av totalkompensasjon. For denne delen av utvalget finner vi en positiv korrelasjon mellom totalkapitalrentabilitet og totalkompensasjon. Basert på selskapenes egne erklæringer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i 2016, finner vi at hele 90% av selskapene i utvalget har det som et eksplisitt mål at kompensasjon til toppleder skal være konkurransedyktig. Man kan dermed forvente at en viktig driver av utviklingen av topplederlønn i Norge er konkurranse om de mest kvalifiserte lederne.