Fleksibilitet i arbeidslivet : kan deler av lønnsgapet i Norge forklares med preferanser knyttet til fleksibilitet?

Abstract

Kvinner og menn har i dag omtrent lik humankapital. Likevel er det fortsatt store lønnsforskjeller i mange bransjer, særlig i den øvre delen av inntektsfordelingen. Formålet med denne oppgaven er å se nærmere på hvilke årsaker som kan medvirke til lønnsgapet. Vi introduserer arbeidstakernes forskjellige preferanser for deltid og fleksible arbeidsdager, som en forklaring for deler av lønnsgapet mellom kvinner og menn. I denne masterutredningen har vi undersøkt hvilken lønnsstruktur norske siviløkonomer og farmasøyter har. Videre har vi sett på hvordan disse lønnsstrukturen ser ut til å utarte seg i forskjellige lønnsgap for siviløkonomer og farmasøyter. I forbindelse med dette har vi fått tilgang på lønnsdata fra både Econa og Norges Farmaceutiske Forbund. Vi finner at farmasøyter har et mye mindre lønnsgap enn økonomer. For å forstå hvorfor dette er tilfelle, har vi gått dypere ned i lønnsstrukturene til siviløkonomene og farmasøytene. Våre funn impliserer at farmasøyter har en mer lineær lønnsstruktur. Dette betyr at det ikke er forbundet noen lønnsstraff med deltidsarbeid og fleksible arbeidsdager. For siviløkonomer finner vi derimot en mer ikke-lineær lønnsstruktur. En slik lønnsstruktur kan føre til disproporsjonaliteter i avlønning. Disse funnene blir underbygget av at vi også finner en sammenheng mellom høyere lønn og økt lønnsgap for siviløkonomer, men ikke for farmasøyter. I litteraturene finner videre at kvinner ofte foretrekker en fleksibel arbeidsdag, særlig ved familiestiftelse. Dette indikerer at ikke-lineær lønnsstruktur kan bidra til et lønnsgap mellom kvinner og menn. Våre funn er konsise med tidligere litteratur.