Marginer i investeringsrådgivning : konsekvenser av MiFID II, FinTech og lavkostfond i bransjen for investeringsrågivning ovenfor privatpersoner
Abstract
Bakgrunnen for denne studien er en pågående debatt rundt finansiell rådgivning til
privatpersoner, og innføringen av nye reguleringer for finansforetak.
Oppgaven tar utgangspunkt i grenseinntekten for investeringsrådgivere i personmarkedet og
diskuterer flere trender i denne bransjen. Vi belyser hvordan inntektene i bransjen har
utviklet seg over tid, og ser på hvilke momenter som vil være viktige for utviklingen i tiden
fremover. Videre undersøker vi hvordan rådgivningsprosessen i personmarkedet kan være
preget av insentivproblemer, og hvilke konsekvenser dette kan ha. Vi undersøker også om
innføringen av MiFID II kan redusere eventuelle insentivproblemer i rådgivningen til
privatpersoner, og hvilken påvirkning dette vil ha på marginene til investeringsrådgiverne.
Oppgaven benytter seg av to type data. Den ene er fondsdata hentet fra Verdipapirfondenes
Forening og Morningstar, som blir brukt for å beskrive utviklingen i avgifter i fond og
allokering til fondstyper over tid. Den andre er en spørreundersøkelse som blir brukt for å
undersøke privatpersoner holdninger knyttet til investeringer i fond og bruken av
investeringsrådgivere.
Funnene fra spørreundersøkelsen viser at over halvparten av respondentene som sparer i
fond ikke vet hva de betaler i forvaltningsgebyrer. Vi fant at respondentene heller mot at de
mener at det er problematisk med tilknyttet rådgivning, og at en vesentlig del av
respondentene er villige til å betale mer for uavhengig rådgivning.
Oppgaven konkluderer med at det har vært et press på grenseinntektene til
investeringsrådgivere, men at dette motvirkes av en sterk vekst i forvaltningskapital.
Privatpersoner investerer i økende grad i passivt forvaltede fond, men allokeringen til disse
fondene er på et relativt lavt nivå. Insentivproblemer kan til dels ha bidratt til å holde
allokeringen til passivt forvaltede fond på et relativt lavt nivå. Betydningen av regelverket
MiFID II vil sannsynligvis være begrenset på marginene til investeringsrådgiverne. Det
eksisterer informasjonsasymmetrier i markedet som vil redusere effekten av flere endringer
som innføres med MiFID II. Mye av problematikken knyttet til returprovisjonene som
eksisterte før MiFID II, vil fortsatt være til stede etter at regelverket trer i kraft.
Robotrådgivning er både en mulighet og en trussel for investeringsrådgiverne.
Robotrådgiverne vil sannsynligvis påvirke bransjen mer på lang enn på kort sikt.