Marginer i investeringsrådgivning : konsekvenser av MiFID II, FinTech og lavkostfond i bransjen for investeringsrågivning ovenfor privatpersoner

Abstract

Bakgrunnen for denne studien er en pågående debatt rundt finansiell rådgivning til privatpersoner, og innføringen av nye reguleringer for finansforetak. Oppgaven tar utgangspunkt i grenseinntekten for investeringsrådgivere i personmarkedet og diskuterer flere trender i denne bransjen. Vi belyser hvordan inntektene i bransjen har utviklet seg over tid, og ser på hvilke momenter som vil være viktige for utviklingen i tiden fremover. Videre undersøker vi hvordan rådgivningsprosessen i personmarkedet kan være preget av insentivproblemer, og hvilke konsekvenser dette kan ha. Vi undersøker også om innføringen av MiFID II kan redusere eventuelle insentivproblemer i rådgivningen til privatpersoner, og hvilken påvirkning dette vil ha på marginene til investeringsrådgiverne. Oppgaven benytter seg av to type data. Den ene er fondsdata hentet fra Verdipapirfondenes Forening og Morningstar, som blir brukt for å beskrive utviklingen i avgifter i fond og allokering til fondstyper over tid. Den andre er en spørreundersøkelse som blir brukt for å undersøke privatpersoner holdninger knyttet til investeringer i fond og bruken av investeringsrådgivere. Funnene fra spørreundersøkelsen viser at over halvparten av respondentene som sparer i fond ikke vet hva de betaler i forvaltningsgebyrer. Vi fant at respondentene heller mot at de mener at det er problematisk med tilknyttet rådgivning, og at en vesentlig del av respondentene er villige til å betale mer for uavhengig rådgivning. Oppgaven konkluderer med at det har vært et press på grenseinntektene til investeringsrådgivere, men at dette motvirkes av en sterk vekst i forvaltningskapital. Privatpersoner investerer i økende grad i passivt forvaltede fond, men allokeringen til disse fondene er på et relativt lavt nivå. Insentivproblemer kan til dels ha bidratt til å holde allokeringen til passivt forvaltede fond på et relativt lavt nivå. Betydningen av regelverket MiFID II vil sannsynligvis være begrenset på marginene til investeringsrådgiverne. Det eksisterer informasjonsasymmetrier i markedet som vil redusere effekten av flere endringer som innføres med MiFID II. Mye av problematikken knyttet til returprovisjonene som eksisterte før MiFID II, vil fortsatt være til stede etter at regelverket trer i kraft. Robotrådgivning er både en mulighet og en trussel for investeringsrådgiverne. Robotrådgiverne vil sannsynligvis påvirke bransjen mer på lang enn på kort sikt.