Regnskapsmessig behandling av skip og plattformer i IFRS : en studie av skjønnsmessige vurderinger i IAS 16

Abstract

Denne studien tar for seg regnskapsmessig behandling av skip og plattformer i tilhørende bransjer. Studien begrenser seg til regnskapsmessige løsninger i samsvar med IFRS med hovedvekt på IAS 16, der det ofte legges opp til skjønnsmessige vurderinger. Vi har benyttet semistrukturerte spørreskjema som metode for å innhente detaljert informasjon fra studiens 9 respondenter om regnskapsmessig behandling av skip og plattformer. Studien baserer seg på respondenter som er registrert ved nordeuropeiske børser. I 2005 ble regnskapsspråket IFRS obligatorisk å anvende for alle børsnoterte selskap i EU. Regnskapsmessig behandling av skip og plattformer reguleres av IAS 16, og innebærer flere estimatberegninger der det kan være aktuelt å benytte skjønn. Utøvelsen av skjønnet kan gi ulike regnskapsmessige løsninger, noe som kan utfordre målet til IASB sitt konseptuelle rammeverk om sammenlignbarhet mellom regnskap. Temaene vi har undersøkt i studien er elementer i avskrivningsplanen som; dekomponering, vedlikehold, avskrivningsmetode, utnyttbar levetid, restverdi, fjerningsforpliktelser og noteopplysninger. Respondentenes svar i spørreskjemaet på de regnskapsmessige problemstillingene innenfor temaene indikerer ulike løsninger, både innad og på tvers av bransjene. Vi finner spesielt forskjeller innenfor beregning av restverdi, estimering av utnyttbar levetid og behandling av fjerningsforpliktelser. I tillegg finner vi at shippingrespondentene anvender en praktisk dekomponeringsløsning. Bakgrunnen for enkelte av de regnskapsmessige løsningene knytter vi opp mot utvalgte faktorer innenfor skjønnet i IAS 16. Studien begrenser dette til å fokusere på prinsipal-agent teorien, den tredelte bunnlinjen og konjunkturer. Studien avdekker både ulikheter og likheter i de regnskapsmessige løsningene mellom respondentene, noe som kan svekke sammenlignbarheten mellom regnskap. Det er imidlertid ikke grunnlag for å avgjøre hvorvidt dette kan generaliseres til bransjene som helhet, på bakgrunn av studiens få antall respondenter.