Sammenhengen mellom revisors skeptiske holdning og forståelse for beslutningsprosessen til et verktøy med kunstig intelligens

Abstract

Det forventes at implementering av kunstig intelligens i revisjonsmetodikken vil gjøre revisjonen mer effektiv (Asklund, 2016). Samtidig har man sett flere eksempler på at tidligere bruk av digitale verktøy og ekspertsystemer i revisjonen endte med at det ikke ble utnyttet fullt ut. Teknologianvendelsen var lite effektivt som følge av at revisor var skeptisk til verktøyene og ikke stolte på dem (Fischer, 1996). Dette kan også være tilfellet ved bruk av verktøy som baserer seg på kunstig intelligens, ettersom kompleksiteten i verktøyet sin bakenforliggende teknologi vil gjøre det vanskelig for revisor å forstå virkemåten, og han vil derfor ikke ha tillit til systemet. Tidligere forskning tilsier at det er større sannsynlighet for at revisor vil bruke systemet når han har tillit, mens skepsis til systemet vil føre til at han ikke bruker det (Elson, Derrick, & Ligon, 2018). Revisors skeptiske holdning til kunstig intelligens kan måles gjennom hvor pålitelig de anser revisjonsbeviset og om de vil utføre flere revisjonshandlinger (Nelson, 2009; Hurtt, Brown-Liburd, Earley, & Krishnamoorthy, 2013; Nolder & Kadous, 2014). Vårt forskningsspørsmål undersøker hvorvidt lavere forståelse for beslutningsprosessen til et verktøy med kunstig intelligens vil øke revisors skeptiske holdning ved vurdering av revisjonsbevis. For å besvare forskningsspørsmålet gjennomførte vi et eksperiment med et 2x1 design, hvor 22 deltakere ble plassert i to grupper. Vi manipulerte den uavhengige variabelen ved å gi deltakerne i den første gruppen en forklaring på beslutningsprosessen til KIT som deltakerne i gruppe to ikke fikk. Dette skulle føre til at deltakerne i gruppe en hadde en høyere forståelse enn deltakerne i gruppe to. Deretter målte vi hvilken effekt dette hadde på den avhengige variabelen, den skeptiske holdningen til deltakerne. Funnene i oppgaven indikerer at forståelse gjør deltakerne mindre skeptisk, men på grunn av manglende signifikante verdier kan vi ikke forkaste nullhypotesene våre. Det er dermed ikke grunnlag for å uttale at det er en sammenheng mellom forståelse og skeptisk holdning.