Revisors profesjonelle skepsis og vurdering av revisjonsbevis : en eksperimentell studie om bruk av dataanalyse i revisjon og revisjonsmetodikkens påvirkning

Abstract

En stadig økende bruk av teknologi og dataanalyse i revisjon medfører at revisorenes arbeidsmetoder er i endring (IAASB, 2016). I takt med utviklingen oppstår også nye problemstillinger som må svares på. Et viktig spørsmål er om dataanalyse gir like sikre konklusjoner og revisjonsbevis som den velprøvde, tradisjonelle utvalgsmetoden. Midt oppi dette må også revisors profesjonelle skepsis tilpasses en mer digital hverdag. Denne masteroppgaven er et bidrag til forskning på dette området og tar for seg følgende forskningsspørsmål: «Blir revisors profesjonelle skepsis og vurdering av revisjonsbevis påvirket av om revisjonsbeviset er fremskaffet etter analytisk eller tradisjonell metode?» For å svare på forskningsspørsmålet er det gjennomført et eksperiment med revisorer. Totalt 23 deltakere gjennomførte et revisjonscase med påfølgende spørreundersøkelse. Hver deltaker fikk opplysninger om en fiktiv revisjon av varelagerets priser utført på to ulike metoder, henholdsvis tradisjonell og analytisk metode. Sistnevnte var gjennomført ved hjelp av digitale verktøy. Deretter skulle de ta stilling til et revisjonsbevis fra hver metode. Vurderingen av revisjonsbevis gikk på bevisets tilstrekkelighet og hensiktsmessighet, samt revisors profesjonelle skepsis knyttet til beviset. Vi fant at revisjonsmetode har en signifikant effekt på revisors vurdering av revisjonsbeviset. Bevisets tilstrekkelighet og pålitelighet ble vurdert signifikant bedre utført etter analytisk metode enn etter tradisjonell metode. Videre fant vi at revisjonsmetode ikke har en signifikant effekt på revisors profesjonelle skepsis. Vi observerte likevel at revisorene var generelt mindre skeptisk til analytisk metode enn tradisjonell metode. Videre er det viktig å kommentere sammenhengen mellom vurderingen av bevisets pålitelighet og revisors skepsis. En kritisk vurdering av revisjonsbevis er en del av ISA 200 sin definisjon på profesjonell skepsis (IAASB, 2009a). Når revisor vurderer revisjonsbeviset som pålitelig, kan det derfor være rimelig at også skepsisen til beviset er lavere. Vår samlede konklusjon på forskningsspørsmålet blir at revisjonsmetodikk har en effekt på revisors vurdering av revisjonsbevis, men ikke på revisors profesjonelle skepsis.