• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Innstramming av rentebegrensningsregelen fra 1. januar 2016 : en teoretisk og empirisk analyse av selskapers tilpasning etter endringen

Lysheim, Eirik; Mork, Eirik Sveinssønn
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.PDF (2.115Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2560522
Date
2018
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4657]
Abstract
Som følge av å operere på tvers av landegrenser, opererer selskaper også ofte i ulike

skattejurisdiksjoner. Ved å konstruere en kapitalstruktur som utnytter forskjellene i skatterater

kan selskapene redusere sin totale skattebyrde. Dette omtales som skatteplanlegging eller

overskuddsflytting, og har ført til at det norske skattegrunnlaget har blitt delvis uthulet i lang

tid. Norske myndigheter har som følge av dette opplevd provenytap og redusert økonomisk

handlefrihet. I tillegg har norsk konkurranseutsatt næring måttet konkurrere mot

multinasjonale selskaper som i praksis opererer med gunstigere skattevilkår enn dem selv.

For å begrense uthuling av norsk skattegrunnlag ble den norske rentebegrensningsregelen

innført i 2014. Regelen ble strammet inn fra 1. januar 2016. I denne utredningen vil vi foreta

en teoretisk og empirisk analyse av hvorvidt regelendringen har lykkes i å ytterligere begrense

overskuddsflytting ved bruk av «tynn kapitalisering».

Den teoretiske analysen som har blitt gjennomført tilsier at regelendringen vil lykkes i å

redusere incentivene multinasjonale selskaper har for å flytte overskuddene sine ut av Norge.

Regelendringen vil oppnå dette ved å begrense skattefradragene ved rentebetalinger på intern

gjeld. Multinasjonale selskaper vil på grunn av dette oppleve økte marginale kostnader ved å

benytte intern gjeldsfinansiering, og vil derfor redusere bruken av denne for å forhindre at

kostnadene ved å ivareta skatteskjoldet vokser raskere enn selve skatteskjoldet. Ekstern

gjeldsandel vil også kunne bli redusert som følge av at både eksterne og interne rentekostnader

fyller opp fradragsrammen.

På tross av indikasjonene den teoretiske analysen gir oss, avdekker ikke den empiriske

analysen signifikante endringer i påvirkede selskapers bruk av intern eller ekstern gjeld på kort

sikt. Endringer i netto rentekostnader er heller ikke signifikante blant multinasjonale selskaper.

Vår empiriske analyse indikerer med andre ord at påvirkede selskaper ikke umiddelbart har

tilpasset seg regelendringen. I den empiriske analysen har vi benyttet oss metodene differencein-difference

og propensity score matching. Vi føler oss trygge på at denne fremgangsmåten

har gitt oss det beste mulige utgangspunktet for en analyse, og hjulpet oss isolere effekten av

regelendringen.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit