Innstramming av rentebegrensningsregelen fra 1. januar 2016 : en teoretisk og empirisk analyse av selskapers tilpasning etter endringen

Abstract

Som følge av å operere på tvers av landegrenser, opererer selskaper også ofte i ulike skattejurisdiksjoner. Ved å konstruere en kapitalstruktur som utnytter forskjellene i skatterater kan selskapene redusere sin totale skattebyrde. Dette omtales som skatteplanlegging eller overskuddsflytting, og har ført til at det norske skattegrunnlaget har blitt delvis uthulet i lang tid. Norske myndigheter har som følge av dette opplevd provenytap og redusert økonomisk handlefrihet. I tillegg har norsk konkurranseutsatt næring måttet konkurrere mot multinasjonale selskaper som i praksis opererer med gunstigere skattevilkår enn dem selv. For å begrense uthuling av norsk skattegrunnlag ble den norske rentebegrensningsregelen innført i 2014. Regelen ble strammet inn fra 1. januar 2016. I denne utredningen vil vi foreta en teoretisk og empirisk analyse av hvorvidt regelendringen har lykkes i å ytterligere begrense overskuddsflytting ved bruk av «tynn kapitalisering». Den teoretiske analysen som har blitt gjennomført tilsier at regelendringen vil lykkes i å redusere incentivene multinasjonale selskaper har for å flytte overskuddene sine ut av Norge. Regelendringen vil oppnå dette ved å begrense skattefradragene ved rentebetalinger på intern gjeld. Multinasjonale selskaper vil på grunn av dette oppleve økte marginale kostnader ved å benytte intern gjeldsfinansiering, og vil derfor redusere bruken av denne for å forhindre at kostnadene ved å ivareta skatteskjoldet vokser raskere enn selve skatteskjoldet. Ekstern gjeldsandel vil også kunne bli redusert som følge av at både eksterne og interne rentekostnader fyller opp fradragsrammen. På tross av indikasjonene den teoretiske analysen gir oss, avdekker ikke den empiriske analysen signifikante endringer i påvirkede selskapers bruk av intern eller ekstern gjeld på kort sikt. Endringer i netto rentekostnader er heller ikke signifikante blant multinasjonale selskaper. Vår empiriske analyse indikerer med andre ord at påvirkede selskaper ikke umiddelbart har tilpasset seg regelendringen. I den empiriske analysen har vi benyttet oss metodene differencein-difference og propensity score matching. Vi føler oss trygge på at denne fremgangsmåten har gitt oss det beste mulige utgangspunktet for en analyse, og hjulpet oss isolere effekten av regelendringen.