Privat kapital som virkemiddel for en sterkere filmbransje : en empirisk studie av finansieringsstrukturen i den norske filmbransjen

Abstract

Formålet med denne utredningen er å undersøke hvilken virkning privat kapital har på kvalitet og publikumsoppslutning for norsk film. Staten har lenge vært en viktig finansiell bidragsyter i norske filmproduksjoner, men i tiden fremover ønsker regjeringen å øke avstanden til bransjen ved å stimulere til mer private investeringer. Stortingsmeldingen En framtidsrettet filmpolitikk (2015), argumenterer for at disse virkemidlene vil styrke kunsten, og sikre en mer økonomisk bærekraftig bransje. Ved hjelp av empirisk data fra alle norske spillefilmer mellom 2008 og 2016, analyserer vi hvordan andelen privat kapital i finansieringen påvirker en rekke resultatmål. For å øke forståelsen av våre funn, anvender vi teori fra finans- og strategifaget, om hvordan finansiell kapital kan være en signifikant faktor for bedriftens prestasjoner i produktmarkedet. Våre funn viser at kvaliteten til norskprodusert film blir påvirket negativt når den private finansieringen øker. Funnene viser også at kvalitet er positivt relatert til filmenes besøkstall på kino – spesielt i utenlandsmarkedet. Dette taler for at det er en indirekte link mellom filmenes finansieringsstruktur og resultatene de oppnår i kinomarkedet. Effektene vedvarer selv når vi kontrollerer for en rekke andre faktorer, som størrelse på totalbudsjett, markedsføring, sjanger, konkurranseklima og produksjonsselskap. Disse resultatene er i direkte uoverensstemmelse med argumentasjonen fra stortingsmeldingen i 2015, som peker på at privat finansiering vil bidra til å heve kvalitet, og sikre solid publikumsoppslutning for norsk film. Med bakgrunn i agentteori, argumenterer vi for at interesseforholdet mellom produsent og den offentlige kapitaleieren, er i relativt større overensstemmelse, enn mellom produsent og privat investor. Dette kan i tur gi de kunstfaglige lederne i prosjektet mer autonomi i jobben, som i denne utredningen blir pekt på som en mulig underliggende årsak til at prosjekter med høy offentlig finansiering, presterer bedre.