• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Boliglånsforskriftens effekt på det norske boligmarkedet : har innstrammingene i boliglånsforskriften 1. januar 2017 hatt effekt på boligprisveksten i Norge?

Fretheim, Hilde; Myrvåg, Oda
Master thesis
Thumbnail
Åpne
masterthesis.PDF (755.3Kb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2561108
Utgivelsesdato
2018
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master Thesis [3749]
Sammendrag
I denne masteroppgaven undersøkes det om innstrammingene i boliglånsforskriften 1. januar

2017 har hatt en effekt på boligprisveksten i Norge. Endringene i boliglånsforskriften på

landsbasis innebærer innføringen av en bestemmelse om maksimal gjeldsgrad på fem ganger

brutto inntekt. I tillegg kan det ikke innvilges avdragsfrihet for lån som overstiger 60 prosent

av boligens verdi, samt ikke utstedes rammelån som overstiger 60 prosent av boligverdien. I

Oslo ble det innført særegne krav som gjelder i tillegg til de landsdekkende bestemmelsene.

Det stilles krav til 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig, og bankene kan kun

avvike fra gjeldene forskriftskrav i 8 prosent av totale utlån. Vi undersøker hvilken effekt de

landsdekkende bestemmelsene har hatt på boligprisveksten i de største byene i Norge, samt

hvilken effekt de særegne kravene har hatt på boligprisveksten for ulike boligtyper i Oslo.

Formålet er å avdekke hvor mye av nedgangen i boligprisveksten i 2017 som kan tilskrives

innstrammingene i boliglånsforskriften, og dermed belyse hvor virkningsfulle slike

begrensninger av bankenes utlånspraksis er.

Vi benytter en difference-in-difference metode for å finne den kausale sammenhengen mellom

innstrammingene i boliglånsforskriften og reduksjonen i boligprisveksten i 2017. Det

konstrueres ulike behandlings- og kontrollgrupper, hvor boligprisveksten før og etter

innstrammingene i forskriften i disse gruppene blir sammenlignet. Vi har konstruert et datasett

med observasjoner av boligprisvekst og andre variabler som har innvirkning på tilbudet og

etterspørselen etter bolig for de største byene i Norge og Norden i tidsperioden fra første

kvartal 2013 til og med fjerde kvartal 2017.

Resultatene viser at de særegne bestemmelsene i boliglånsforskriften for Oslo har hatt en

signifikant effekt på prisveksten for blokkleiligheter, som eneste boligtype i hovedstaden. Vi

argumenter for at årsaken er at de særegne bestemmelsene har virket spesielt innstrammende

på utlån til førstegangs- og sekundærboligkjøpere, da disse som regel etterspør

blokkleiligheter. Det kan imidlertid tenkes at det landsdekkende kravet til maksimal gjeldsgrad

har virket spesielt innstrammende i Oslo. De estimerte effektene av de særegne bestemmelsene

kan derav også fange opp dette kravet.

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit