Boliglånsforskriftens effekt på det norske boligmarkedet : har innstrammingene i boliglånsforskriften 1. januar 2017 hatt effekt på boligprisveksten i Norge?

Abstract

I denne masteroppgaven undersøkes det om innstrammingene i boliglånsforskriften 1. januar 2017 har hatt en effekt på boligprisveksten i Norge. Endringene i boliglånsforskriften på landsbasis innebærer innføringen av en bestemmelse om maksimal gjeldsgrad på fem ganger brutto inntekt. I tillegg kan det ikke innvilges avdragsfrihet for lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi, samt ikke utstedes rammelån som overstiger 60 prosent av boligverdien. I Oslo ble det innført særegne krav som gjelder i tillegg til de landsdekkende bestemmelsene. Det stilles krav til 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig, og bankene kan kun avvike fra gjeldene forskriftskrav i 8 prosent av totale utlån. Vi undersøker hvilken effekt de landsdekkende bestemmelsene har hatt på boligprisveksten i de største byene i Norge, samt hvilken effekt de særegne kravene har hatt på boligprisveksten for ulike boligtyper i Oslo. Formålet er å avdekke hvor mye av nedgangen i boligprisveksten i 2017 som kan tilskrives innstrammingene i boliglånsforskriften, og dermed belyse hvor virkningsfulle slike begrensninger av bankenes utlånspraksis er. Vi benytter en difference-in-difference metode for å finne den kausale sammenhengen mellom innstrammingene i boliglånsforskriften og reduksjonen i boligprisveksten i 2017. Det konstrueres ulike behandlings- og kontrollgrupper, hvor boligprisveksten før og etter innstrammingene i forskriften i disse gruppene blir sammenlignet. Vi har konstruert et datasett med observasjoner av boligprisvekst og andre variabler som har innvirkning på tilbudet og etterspørselen etter bolig for de største byene i Norge og Norden i tidsperioden fra første kvartal 2013 til og med fjerde kvartal 2017. Resultatene viser at de særegne bestemmelsene i boliglånsforskriften for Oslo har hatt en signifikant effekt på prisveksten for blokkleiligheter, som eneste boligtype i hovedstaden. Vi argumenter for at årsaken er at de særegne bestemmelsene har virket spesielt innstrammende på utlån til førstegangs- og sekundærboligkjøpere, da disse som regel etterspør blokkleiligheter. Det kan imidlertid tenkes at det landsdekkende kravet til maksimal gjeldsgrad har virket spesielt innstrammende i Oslo. De estimerte effektene av de særegne bestemmelsene kan derav også fange opp dette kravet.