Fremforhandlede forlik i Europa : en studie av sanksjoner mot skattekriminalitet
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2561420Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4379]
Sammendrag
Et fremforhandlet forlik er et administrativt verktøy myndighetene bruker til å holde
selskaper ansvarlig for antatte lovbrudd. Reaksjonsformen innebærer at myndighetene og
selskap forhandler frem en utenomrettslig avtale der selskapet straffes basert på tidligere - og
fremtidig – innsats for å hindre lovbrudd. Denne formen for håndhevelse har til hensikt å
oppmuntre selskapet til å samarbeide med myndighetene. Gjennom en slik
samarbeidsstrategi vil man kunne oppnå bedre regeletterlevelse, selvregulering, og bidra til
raskere saksbehandling.
Denne masterutredningen undersøker om sanksjoner basert på fremforhandlede forlik
fremmer den forebyggende effekten av rettslige reaksjoner mot skatterelaterte lovbrudd.
Oppgavens problemstilling besvares ved å kategorisere ustrukturert informasjon om 63
fremforhandlede forlik i Europa. Deretter analyseres forlikene med henblikk på et teoretisk
rammeverk bestående av kriterier for hvordan forlik kan fremme forebyggelsen av
skattekriminalitet. Det teoretiske rammeverket er satt sammen av momenter identifisert i
økonomisk og juridisk litteratur.
Vi finner at sanksjoner basert på fremforhandlede forlik i liten grad har en forebyggende
effekt på skatterettslige lovbrudd. Både den empiriske analysen og det kvalitative intervjuet
viser at utfallet av forlik i skattesaker er uforutsigbart og graden av åpenhet er relativt lav.
Forholdet mellom den strafferettslige reaksjonen mot selskapet og det skatterelaterte
lovbruddet er ukjent i de fleste sakene. Vi finner at tiltale mot ansatte ofte fjernes etter at
selskapet inngår forliket. Videre blir straffereduksjonen som selskaper oppnår ved å
samarbeide sjeldent offentligjort og det skyldige selskapet betaler gjerne store bøter for å
avslutte straffeprosessen. Det har vært utfordrende å finne detaljert informasjon om
forhandlingene, og dette har gitt oss klare begrensinger i analysen. Likevel gir dette oss god
en god indikasjon på at utfallet av disse sakene fremmer den forebyggende effekten av
rettslige reaksjoner.