Myndighetsreguleringer : har bolig- og kredittutviklingen blitt påvirket av myndighetsreguleringer? : en empirisk analyse med fokus på byggteknisk forskrift (TEK) og boliglånsforskriftene.
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2561480Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4487]
Sammendrag
Hovedformålet med denne masteroppgaven har vært å se på myndighetsreguleringers effekt
på igangsatte boliger og tilgangen til kreditt. Da det finnes et utall myndighetsreguleringer har
vi valgt å konsentrere oss på de mest omtalte - byggteknisk forskrift (TEK) og
boliglånsforskriftene.
Det norske boligmarkedet har gått gjennom flere faser. Fra i stor grad å være et
myndighetsstyrt marked frem til 80-tallet, for så å bli liberalisert, ser vi at det igjen har blitt
mer og mer regulert i nyere tid - av flere årsaker: TEK-reguleringene skal kvalitetssikre
nybygg, gjøre de mer energieffektive og universell utforming skal muliggjøre at folk kan bo
lenge i boligene sine uavhengig av helsetilstand. Boliglånsforskriftene ble introdusert med
lærdom fra andre økonomier og har sin hovedhensikt i å dempe kredittveksten, styrke
soliditeten i bankene og forhindre finansiell ustabilitet.
For å konkludere hvorvidt TEK og boliglånsforskriftene har hatt effekt, har vi konstruert to
feiljusteringsmodeller. I hver modell har vi inkludert fundamentale drivere for å gjøre
modellen mer robust, og for å ha et bedre grunnlag for å besvare problemstillingen. De
underliggende fundamentale verdiene er inspirert fra to velkjente rammeverk i økonomisk
teori, Boug og Dyvi (2008) og Jacobsen og Naug (2004). Våre reguleringsdummyer vil gi oss
en bekreftelse på om det har vært et strukturelt avvik i tidsperioden reguleringene har vært
aktive, etter å ha kontrollert for utviklingene i relevante fundamentale faktorer.
Funnene våre indikerer at ingen av de byggtekniske forskriftene (TEK07, TEK10 og TEK17)
har hatt signifikant effekt på igangsatte boliger, som blant annet kan forklares med at
eventuelle kostnadsøkninger har blitt lempet over på kjøper - eller at boligkjøpere har fått
høyere betalingsvillighet for kvalitetsøkningene. Vi finner videre støtte for at det kun er
boliglånsforskriften i 2011 og i 2015 som har hatt en signifikant effekt på kredittilgangen til
husholdninger, som kan forklares med at 2010-forskriftene var for myke, mens revideringen i
2017-forskriften rammet en mer lokal gruppe som ikke utgjorde en signifikant andel av
låneporteføljen.