Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTretvoll, Håkon
dc.contributor.authorEckhoff, Martin
dc.contributor.authorFrang, Peder
dc.date.accessioned2018-09-07T11:41:12Z
dc.date.available2018-09-07T11:41:12Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2561480
dc.description.abstractHovedformålet med denne masteroppgaven har vært å se på myndighetsreguleringers effekt på igangsatte boliger og tilgangen til kreditt. Da det finnes et utall myndighetsreguleringer har vi valgt å konsentrere oss på de mest omtalte - byggteknisk forskrift (TEK) og boliglånsforskriftene. Det norske boligmarkedet har gått gjennom flere faser. Fra i stor grad å være et myndighetsstyrt marked frem til 80-tallet, for så å bli liberalisert, ser vi at det igjen har blitt mer og mer regulert i nyere tid - av flere årsaker: TEK-reguleringene skal kvalitetssikre nybygg, gjøre de mer energieffektive og universell utforming skal muliggjøre at folk kan bo lenge i boligene sine uavhengig av helsetilstand. Boliglånsforskriftene ble introdusert med lærdom fra andre økonomier og har sin hovedhensikt i å dempe kredittveksten, styrke soliditeten i bankene og forhindre finansiell ustabilitet. For å konkludere hvorvidt TEK og boliglånsforskriftene har hatt effekt, har vi konstruert to feiljusteringsmodeller. I hver modell har vi inkludert fundamentale drivere for å gjøre modellen mer robust, og for å ha et bedre grunnlag for å besvare problemstillingen. De underliggende fundamentale verdiene er inspirert fra to velkjente rammeverk i økonomisk teori, Boug og Dyvi (2008) og Jacobsen og Naug (2004). Våre reguleringsdummyer vil gi oss en bekreftelse på om det har vært et strukturelt avvik i tidsperioden reguleringene har vært aktive, etter å ha kontrollert for utviklingene i relevante fundamentale faktorer. Funnene våre indikerer at ingen av de byggtekniske forskriftene (TEK07, TEK10 og TEK17) har hatt signifikant effekt på igangsatte boliger, som blant annet kan forklares med at eventuelle kostnadsøkninger har blitt lempet over på kjøper - eller at boligkjøpere har fått høyere betalingsvillighet for kvalitetsøkningene. Vi finner videre støtte for at det kun er boliglånsforskriften i 2011 og i 2015 som har hatt en signifikant effekt på kredittilgangen til husholdninger, som kan forklares med at 2010-forskriftene var for myke, mens revideringen i 2017-forskriften rammet en mer lokal gruppe som ikke utgjorde en signifikant andel av låneporteføljen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectfinansiell økonominb_NO
dc.titleMyndighetsreguleringer : har bolig- og kredittutviklingen blitt påvirket av myndighetsreguleringer? : en empirisk analyse med fokus på byggteknisk forskrift (TEK) og boliglånsforskriftene.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodenhhmasnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel