Mislighetsrisikofaktorer og ISA 240 : en kritisk analyse
Abstract
I denne oppgaven gjennomfører jeg en kritisk analyse og drøftelse av ISA 240’s krav til
identifisering, vurdering og håndtering av mislighetsrisikofaktorer.
Innledningsvis, i kapittel 1, redegjør jeg for bakgrunnen for og formålet med denne
oppgaven. I praksis er det ISA 240 som setter rammen for hvor mye revisor skal gjøre for å
ivareta sitt ansvar knyttet til misligheter. I tillegg er ISA 240 en støtte for revisor i og med at
den også inneholder veiledning i samme henseende. Revisors oppgaver og plikter for å bidra
til avdekking og forebygging av misligheter burde derfor være ganske klart definert. Likevel
er vurdering og adressering av mislighetsrisiko noe som i praksis viser seg å være
utfordrende for revisor. Det er derfor nyttig å se nærmere på om ISA 240 faktisk legger til
rette for en hensiktsmessig og anvendbar vurdering og håndtering av mislighetsrisiko.
Nærmere spesifisert, ser jeg i denne oppgaven på standardens omtale av
mislighetsrisikofaktorer som en del av risikovurderingen knyttet til regnskapsmanipulasjon.
Videre opplyser jeg i kapittel 2 om metodevalg samt informasjonssøking med hensyn til
hvilke kilder eller tidligere kunnskap og faglitteratur som er identifisert i denne
sammenheng. I samme kapittel vurderer jeg også den identifiserte informasjonens
fullstendighet, pålitelighet, objektivitet og kvalitet samt redegjør for om informasjonen er
anvendelig for denne oppgavens formål.
I oppgavens kapittel 3 gjør jeg rede for enkelte begrep som er kritiske for forståelsen av ISA
240’s krav og veiledning knyttet til identifisering, vurdering og håndtering av
mislighetsrisikofaktorer. Blant annet sees revisors mislighetsrisikovurdering- og håndtering i
sammenheng med den kjente revisjonsrisikomodellen. I tillegg redegjør jeg for begrepene
profesjonelt skjønn og profesjonell skepsis.
I kapittel 4 analyseres, tolkes og vurderes innholdet i ISA 240 med tanke på revisors
identifisering og vurdering av mislighetsrisikofaktorer. Dette følges så opp av en tolkning av
standardens krav om håndtering av de vurderte mislighetsrisikofaktorene samt en vurdering
av tilhørende problemstillinger i praksis i kapittel 5.
I oppgavens konklusjon oppsummeres svakheter i ISA 240 knyttet til
mislighetsrisikofaktorer som er problematiske i praksis, er vanskelige å tolke, eller hvor en
kunne behøvd ytterligere veiledning. Jeg kommer også med forslag til fokus i fremtidig forskning for å hjelpe revisor i forbindelse med vurdering og håndtering av
mislighetsrisikofaktorene. Det er identifisert et behov for kartlegging av faktorenes faktiske
prediksjonsevne samt ytterligere veiledning relatert til «spesifikke forhold» som kan tilsi at
en identifisert faktor ikke skal tillegges vekt. I tillegg diskuteres konsekvensene av at
mislighetsrisikofaktorene, i all vesentlighet, er generelle av natur. Dette skaper utfordringer
relatert til revisors mulighet til å utforme revisjonshandlinger som gir en oppdagelsesrisiko
som står i forhold til den identifiserte risikoen for vesentlig feilinformasjon.
Mislighetsrisikofaktorene må trolig inngå som innsatsfaktor i utarbeidelse av mer spissede
mislighetshypoteser som i større grad kan håndteres. I forbindelse med dette identifiserer jeg
et behov for kartlegging og trolig heving av revisors kompetanse knyttet til hvilke metoder
ledelsen kan benytte for å begå og skjule misligheter for å gjøre revisor i bedre stand til å
utforme mislighetshypoteser som kan testes på en hensiktsmessig og tilstrekkelig måte.