Psykologisk avstand mellom supportere og idrettslag : hvilke faktorer påvirker psykologisk avstand?

Abstract

Temaet for denne utredningen er psykologisk avstand mellom supportere og idrettslag. Formålet har vært å undersøke hvilke faktorer som påvirker en opplevd psykologisk avstand mellom supportere og idrettslag, og om denne avstanden påvirker supporteres intensjon om å følge med på laget. Psykologisk avstand er definert som "en abstrakt følelse om noe eller noen er nær eller fjern fra en selv" (Trope, Liberman & Wakslak, 2007). I anvendelsen av teori og innsamling av data har vi i denne oppgaven tatt for oss fotball som idrett og samarbeidet med Norges Fotballforbund som case-organisasjon. For å forstå hvilke faktorer som kan ha en påvirkning på psykologisk avstand har vi tatt utgangspunkt i tidligere forskning innen sosial identitetsteori og Construal Level Theory [CLT]. I samarbeid med Norges Fotballforbund, og med økonomisk støtte fra Center for Service Innovation [CSI] ved Norges Handelshøyskole [NHH], har vi gjennomført et "mixed methods" studie som innebærer både en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse. Vi har dermed ved bruk av intervjuer fått undersøkt hvilke tanker supportere har om sosial avstand, geografisk avstand, og sannsynlighet for positive sportslige resultater. Utvalget for intervjuene besto av supportere av det norske herrelandslaget som vi intervjuet på to landskamper, samt på gata på Karl Johan. Videre har vi undersøkt om disse faktorene påvirker psykologisk avstand fra supporter til idrettslag ved bruk av en større kvantitativ spørreundersøkelse. Gjennom spørreundersøkelsen undersøkte vi også om den psykologiske avstanden påvirker supporteres intensjon om å følge med på laget. Dataen fra undersøkelsen ble analysert ved bruk av Structural Equation Modelling [SEM] og vi benyttet oss av template analysis for å analysere dataen fra de kvalitative intervjuene. Hovedfunnene våre viser at faktorer som team identification og rollemodell påvirker den psykologiske avstanden fra supporter til landslaget. Videre finner vi støtte for at økt grad av psykologisk avstand har negativ påvirkning på intensjonen om å følge med. Vi har også funnet støtte for at økt grad av opplevd sannsynlighet for positivt sportslig resultat øker intensjonen om å følge med på laget. Sannsynlighetsfaktoren ble også testet som driver for psykologisk avstand. Vi fant her støtte for at økt grad vil redusere avstanden, men grunnet en modelltilpasning som ikke var optimal er vi forsiktige med å trekke noen konklusjon. Det ble ikke funnet noe støtte for at økt grad av geografisk avstand øker psykologisk avstand, men også her vil vi være forsiktige med å trekke noen konklusjon grunnet for høy p-verdi.