Kuppbud i det norske boligmarkedet - hvilken effekt har det på boligens salgspris?
Abstract
Gjennom de senere år har man i Norge vært vitne til et boligmarked i sterk vekst, hvor mange boliger har blitt solgt godt over prisantydning. Det høye trykket har resultert i at flere og flere kjøpere har forsøkt seg på kupping, ved å gi bud direkte til selger før tradisjonell visning, og dermed unngå konkurranse i den ordinære budrunden. Sentrale aktører i eiendomsmarkedet har i samsvar med media uttalt at det ikke er lønnsomt for selgere å akseptere kuppbud, og at ordinære budrunder heller bør gjennomføres. Kupping har vært gjenstand for lite forskning, og det foreligger usikkerhet om fenomenet gir høyere salgspris eller ikke. Målet med denne avhandlingen er å belyse effekten aksept av kuppbud har på boligens salgspris i byene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Gjennom en empirisk utredning besvares derfor følgende problemstilling:
Hvilken effekt har aksept av kuppbud på boligens salgspris i de respektive byene?
Samlet sett inneholder datagrunnlaget vårt 38 933 observasjoner for selveierboliger, hvorav 1 222 er registrert kuppet, for perioden 1.januar 2016 til og med 30.juni 2018. Effekten av aksepterte kuppbud analyseres i denne utredningen ved en lineær og en hedonisk regresjonsmodell. Videre benyttes det individuelle regresjoner for de ulike byene, boligtype og år, med et formål om å teste modellenes robusthet og avdekke potensielle avvik.
Resultatene i denne utredningen viser at salgspris på boliger i Oslo har hatt en positiv effekt ved aksept av kuppbud, mens det for Bergen ikke kan konkluderes med hverken positiv eller negativ effekt. I Trondheim tyder derimot våre funn på en negativ effekt på boligens salgspris. Effekten i Tromsø var usikker for 2016, men positiv for 2017 og 2018.