| dc.description.abstract | I denne oppgaven har vi brukt en eksperimentell tilnærming for å undersøke om folk er i stand
til å ta gode valg fra en meny med dominerte alternativer. Vi har utformet et eksperiment hvor
respondenter skulle velge mobilabonnement fra en meny hvor det eksisterte dominerte
alternativer. Eksperimentet ble gjennomført på et representativt utvalg av den norske
befolkning. Majoriteten av respondentene som valgte fra menyen med ti alternativer valgte et
dominert alternativ. Resultatene fra eksperimentet tyder på at folk har urovekkende store
problemer med å ta gode valg når de velger fra menyer med dominerte alternativer. Videre
finner vi at å legge forholdene til rette for at respondentene skulle ta bedre valg, ved å
informere om at det lønner seg å undersøke og sammenligne de ulike abonnementene, eller
ved å redusere kompleksiteten i menyen de valgte fra, kun hadde begrenset effekt på
respondentenes valgprestasjoner.
Kjønn, alder, utdanningsgrad og sysselsettingsgrad ser ut til å ha hatt liten betydning for hvor
gode valg respondentene tok, selv om resultatene tyder på at de som ikke var sysselsatte valgte
litt bedre enn andre, og at de i aldersgruppen 30 år til 64 år valgte litt bedre enn yngre
respondenter. Problemene med å velge gode alternativer fra en meny med dominerte
alternativer ser altså ut til å være betydelige, uavhengig av subgruppetilhørighet. Vi finner
også at respondentene gjerne valgte alternativer med faste kostnader eller alternativer med
lave marginale kostnader, til tross for at disse var dyrere og dårligere enn andre alternativer.
Preferanser for forutsigbare kostnader kan dermed være en forklaring på hvorfor så mange
gjorde dårlige valg.
Resultatene fra eksperimentet tyder altså på at folk har store problemer med å ta gode valg fra
menyer med dominerte alternativer. Funnene våre bygger opp under antakelsen om at folk
ikke er rasjonelle, og derfor kan behøve hjelp til å ta gode valg. | nb_NO |
