dc.description.abstract | Det siste året har spekulasjoner rundt asymmetriske innkjøpspriser preget det norske
dagligvaremarkedet og den dagsaktuelle debatten har skapt en kamp om sannheten blant
aktørene i markedet. Foreløpig finner vi få offentlige bevis som kan bekrefte eller avkrefte
ryktene om misbruk av markedsmakt, asymmetriske innkjøpspriser og dempet konkurranse i
markedet. Den norske regjeringen ønsker derfor å styrke håndhevingen av konkurranseloven
i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har siden høsten 2018 jobbet med en kartlegging av
asymmetriske innkjøpspriser i det norske dagligvaremarkedet, men per 01.06.2019 har det
enda ikke blitt publisert en offentlig utredning fra tilsynet.
I denne masterutredningen forsøker vi å kartlegge om det foreligger asymmetriske
innkjøpspriser på butikknivå gjennom en kvantitativ studie av lavpriskjedene Kiwi og Rema
1000. Formålet med oppgaven har vært å generere et datasett vha. offentlige regnskapsdata,
for deretter kartlegge empiriske bevis på at det eksisterer asymmetriske innkjøpspriser. I løpet
av de siste tiårene har flere aktører kastet inn håndkleet og forlatt det norske
dagligvaremarkedet. De fleste kjenner til historien om dagligvaregiganten Lidl som mislyktes
med å etablere seg i det norske markedet eller supermarkedkjeden ICA som solgte seg ut etter
et forsøk på samarbeid med NorgesGruppen. Det har også blitt aktuelt med netthandel de siste
årene, men det kan se ut til at etableringshindringene er uoverkommelige i det norske
dagligvaremarkedet.
Datautvalget vårt består av 1192 dagligvarebutikker.
Oppgaven konkluderer med at asymmetriske innkjøpspriser på butikknivå kan antydes
gjennom Kiwi og Rema 1000´s offentlige årsregnskap. Vår kvantitative analyse av
lavpriskjedene indikerer at Rema 1000 står overfor dårligere innkjøpsbetingelser enn Kiwi. | nb_NO |