Suksesshonorar i aktiv forvaltning : en empirisk analyse av resultatbasert kostnadsstruktur i aktiv forvaltning, ex post og ex ante

Abstract

Formålet med denne masterutredningen er å avgjøre om DNB sin introduksjon av ny andelsklasse med resultatbasert honorarstruktur vil gjøre aktiv forvaltning billigere for andelseier. Utredningen er todelt, hvor vi i første del undersøker hvilken andelsklasse kundene ville vært best tjent med å benytte fra 2009 til 2019. Andre del av utredningen omhandler hva kunden kan forvente å betale av kostnader i et femårig perspektiv, og om innføring av ny andelsklasse påvirker forvaltningen av fondet. I første del har vi undersøkt hvilken andelsklasse som ville hatt lavest honorarer ex post og dermed vært beste alternativ i et tiårig historisk perspektiv. Her finner vi at 9 av 11 fond ville hatt lavere kostnader med resultatbasert honorarstruktur. Fondene der andelseier ville vært best tjent med fast honorarstruktur er DNB Teknologi og DNB SMB, da dette er fond som i mange år har hatt betydelig meravkastning. Videre finner vi at investorer som kjøpte like andeler i samtlige fond ville vært tilnærmet indifferent i valg av struktur. Dette tilsier at de høye kostnadene til DNB Teknologi og DNB SMB utjevner kostnadsbesparelsene i de resterende ni fondene. Andre del omhandler hva kunden kan forvente å betale av kostnader ex ante over fem år med de ulike andelsklassene, samt hvordan forvalters insentiver påvirkes med en resultatbasert honorarstruktur. Her finner vi at fond med lav historisk tracking error kan forvente å betale minst i suksesshonorar, og andelseier i disse fondene vil være best tjent med ny andelsklasse. Vi finner at andelseiere uten tro på alfa vil foretrekke ny kostnadsstruktur for samtlige fond, men også her skiller DNB Teknologi seg ut som fondet med høyest forventet suksesshonorar. Andelseiere med tro på en moderat positiv alfa vil foretrekke ny andelsklasse for alle fond utenom DNB Finans og DNB Teknologi, mens andelseiere med tro på alfa over 5 % vil foretrekke opprinnelig andelsklasse for alle fond. Vi finner at suksesshonoraret gir forvalter insentiv til å øke aktiv risiko, men både direkte og indirekte mekanismer motvirker dette. Fondets forvaltning vil følgelig ikke påvirkes nevneverdig. Hovedfunnet i utredningen er at ny kostnadsstruktur ikke kan sies å gjøre aktiv forvaltning billigere. En vil bli belastet noe lavere kostnader i de fleste tilfeller, men dette utjevnes av få tilfeller med langt høyere kostnader.