Effektiv kommunikasjon av noteopplysninger : en kvalitativ studie av hva norske, børsnoterte selskaper anser som effektiv kommunikasjon av noteopplysninger i årsregnskapet

Abstract

I de siste tiårene har omfanget av regnskapene som bruker de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) vært økende, og det trekkes frem at det eksisterer et Disclosure Problem. Utviklingen bærer preg av økt bruk av boilerplate og repetisjon av informasjon. Den internasjonale standardsetteren (IASB) er enige i problematikken, og trekker frem at regnskapets innhold ikke kommuniseres effektivt nok. Notene utgjør en vesentlig del av regnskapet, og effektivisering av disse vil være et fornuftig utgangspunkt for å begrense utviklingen. I lys av dette har oppgaven hatt som formål å utforske hva regnskapsprodusenter anser som effektiv kommunikasjon av noteopplysningene. Vi har gjennomført en kvalitativ studie der vi har intervjuet sentrale personer i utformingen av årsregnskapet i norske, børsnoterte selskaper. Funnene våre viser at de er enige i den omtalte utviklingen. Knyttet opp mot noteopplysninger ser de en begrenset nytte av disse, spesielt i årsregnskapet, og kvartalsrapportene trekkes frem som en viktigere kommunikasjonskanal. Videre er det slik at produsentene får lite tilbakemeldinger fra brukerne sine, og som konsekvens kun har en generell oppfattelse av hvem de er. Dette er uheldig, da det gjør det vanskeligere å tilpasse notene brukernes informasjonsbehov og dermed reduserer notenes relevans. Det ble så trukket frem at produsentene har frihet til å utforme notene, men at denne friheten blir begrenset av revisors håndhevelse. Likevel har de iverksatt ulike tiltak for å effektivisere kommunikasjonen av notene. Til slutt trekkes standardene og språket til IFRS frem som tungt og teknisk, og begrensende for kommunikasjonen. Dagens situasjon er det dermed slik at det å høre på revisor, følge minstekravene i standardene, samt droppe de skjønnsmessige vurderingene, fort blir den mest kostnadseffektive måten å utarbeide notene på.