| dc.description.abstract | I de siste tiårene har omfanget av regnskapene som bruker de internasjonale
regnskapsstandardene (IFRS) vært økende, og det trekkes frem at det eksisterer et Disclosure
Problem. Utviklingen bærer preg av økt bruk av boilerplate og repetisjon av informasjon. Den
internasjonale standardsetteren (IASB) er enige i problematikken, og trekker frem at
regnskapets innhold ikke kommuniseres effektivt nok. Notene utgjør en vesentlig del av
regnskapet, og effektivisering av disse vil være et fornuftig utgangspunkt for å begrense
utviklingen. I lys av dette har oppgaven hatt som formål å utforske hva regnskapsprodusenter
anser som effektiv kommunikasjon av noteopplysningene.
Vi har gjennomført en kvalitativ studie der vi har intervjuet sentrale personer i utformingen av
årsregnskapet i norske, børsnoterte selskaper. Funnene våre viser at de er enige i den omtalte
utviklingen. Knyttet opp mot noteopplysninger ser de en begrenset nytte av disse, spesielt i
årsregnskapet, og kvartalsrapportene trekkes frem som en viktigere kommunikasjonskanal.
Videre er det slik at produsentene får lite tilbakemeldinger fra brukerne sine, og som
konsekvens kun har en generell oppfattelse av hvem de er. Dette er uheldig, da det gjør det
vanskeligere å tilpasse notene brukernes informasjonsbehov og dermed reduserer notenes
relevans. Det ble så trukket frem at produsentene har frihet til å utforme notene, men at denne
friheten blir begrenset av revisors håndhevelse. Likevel har de iverksatt ulike tiltak for å
effektivisere kommunikasjonen av notene. Til slutt trekkes standardene og språket til IFRS
frem som tungt og teknisk, og begrensende for kommunikasjonen. Dagens situasjon er det
dermed slik at det å høre på revisor, følge minstekravene i standardene, samt droppe de
skjønnsmessige vurderingene, fort blir den mest kostnadseffektive måten å utarbeide notene
på. | en_US |
