Kunsten å skape penger i den moderne økonomien : hvor mye tjener pengeutstedende sektor på å skape penger? En studie av kontopenger og digitale sentralbankpenger i Norge
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2645519Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4515]
Sammendrag
Bankene står i en særstilling fordi de kan skape sin egen finansiering ved å utvide balansen
sin på begge sider gjennom nye utlån – de kan skape nye penger. Samtidig utreder Norges
Bank mulighetene for å innføre digitale sentralbankpenger (DSP), et betalingsmiddel som
kan påvirke inntjeningen banker har som følge av at de skaper penger. Det er ikke funnet
eksisterende litteratur som har utført beregninger av hvor mye bankene tjener på å skape
penger i Norge – eller hvordan en innføring av DSP kan påvirke dette.
For å estimere hvor mye norske banker og Norges Bank tjener på å skape penger i dag,
benyttes en retrospektiv longitudinell studie, hvor data for ulike pengemengdemål, renter og
risikopremier i perioden april 2015 til juli 2019 blir benyttet. Videre blir DSP sin påvirkning
på inntjeningen utforsket gjennom tre scenarioanalyser hvor rammebetingelsene forøvrig
varierer.
Norske bankers inntjening som følge av evnen til å skape kreditt blir estimert til å være
mellom 0,54 % og 0,95 % av BNP i perioden analysert. Norges Bank anslås til
sammenligning å ha tjent tilsvarende 0,05 % av BNP på utstedelse av sedler og mynter. I
framtidsscenarioene flyttes 1, 3 og 30 % av BNP form fra tradisjonelle bankinnskudd til
DSP. Dette fører til at bankene taper 0,013 % av BNP som kan tilskrives deres evne til å
skape kreditt i det første scenarioet, 0,20 % i det andre og 0,40 % i det meste ekstreme
scenarioet. Norges Bank øker samtidig sine inntekter med henholdsvis 0,031 %, 0,092 % og
0,92 % av BNP i scenarioene.
Resultatene impliserer blant annet en endret struktur i banksektoren med forverret
likviditetssituasjon og økte finansieringskostnader, men også redusert behov for
innskuddsgarantiordningen og offentlige garantier, avhengig av DSP sin utforming. Dermed
reduseres også betydningen av en kilde til opportunisme og moralsk hasard. Samtidig
påvirker DSP rolledelingen i betalingsmarkedet mot en større involvering av offentlig sektor.
Resultatene illustrerer også hvor vesentlig det er å spørre hva og hvordan en ønsker at
pengene skal være i fremtiden, samt hvordan en kan legge til rette for hvem som skaper dem
på hvilken måte. Den som vinner kampen om hvor en har pengene sine, tjener penger –
uansett om det blir kontopenger og DSP i nasjonalt styrte systemer, eller gjennom
internasjonale «BigTech»-selskaper i internasjonale systemer.