• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kunsten å skape penger i den moderne økonomien : hvor mye tjener pengeutstedende sektor på å skape penger? En studie av kontopenger og digitale sentralbankpenger i Norge

Geber, Magne
Master thesis
Thumbnail
View/Open
masterthesis.pdf (2.319Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2645519
Date
2019
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [3258]
Abstract
Bankene står i en særstilling fordi de kan skape sin egen finansiering ved å utvide balansen

sin på begge sider gjennom nye utlån – de kan skape nye penger. Samtidig utreder Norges

Bank mulighetene for å innføre digitale sentralbankpenger (DSP), et betalingsmiddel som

kan påvirke inntjeningen banker har som følge av at de skaper penger. Det er ikke funnet

eksisterende litteratur som har utført beregninger av hvor mye bankene tjener på å skape

penger i Norge – eller hvordan en innføring av DSP kan påvirke dette.

For å estimere hvor mye norske banker og Norges Bank tjener på å skape penger i dag,

benyttes en retrospektiv longitudinell studie, hvor data for ulike pengemengdemål, renter og

risikopremier i perioden april 2015 til juli 2019 blir benyttet. Videre blir DSP sin påvirkning

på inntjeningen utforsket gjennom tre scenarioanalyser hvor rammebetingelsene forøvrig

varierer.

Norske bankers inntjening som følge av evnen til å skape kreditt blir estimert til å være

mellom 0,54 % og 0,95 % av BNP i perioden analysert. Norges Bank anslås til

sammenligning å ha tjent tilsvarende 0,05 % av BNP på utstedelse av sedler og mynter. I

framtidsscenarioene flyttes 1, 3 og 30 % av BNP form fra tradisjonelle bankinnskudd til

DSP. Dette fører til at bankene taper 0,013 % av BNP som kan tilskrives deres evne til å

skape kreditt i det første scenarioet, 0,20 % i det andre og 0,40 % i det meste ekstreme

scenarioet. Norges Bank øker samtidig sine inntekter med henholdsvis 0,031 %, 0,092 % og

0,92 % av BNP i scenarioene.

Resultatene impliserer blant annet en endret struktur i banksektoren med forverret

likviditetssituasjon og økte finansieringskostnader, men også redusert behov for

innskuddsgarantiordningen og offentlige garantier, avhengig av DSP sin utforming. Dermed

reduseres også betydningen av en kilde til opportunisme og moralsk hasard. Samtidig

påvirker DSP rolledelingen i betalingsmarkedet mot en større involvering av offentlig sektor.

Resultatene illustrerer også hvor vesentlig det er å spørre hva og hvordan en ønsker at

pengene skal være i fremtiden, samt hvordan en kan legge til rette for hvem som skaper dem

på hvilken måte. Den som vinner kampen om hvor en har pengene sine, tjener penger –

uansett om det blir kontopenger og DSP i nasjonalt styrte systemer, eller gjennom

internasjonale «BigTech»-selskaper i internasjonale systemer.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit