Fra buss til bane :en casestudie av virkningene på pendlere, Skyss og byen når det tilrettelegges for et matebussystem til intermodale kollektivknutepunkter i Bergen

Abstract

I norske byer vil økt befolkning føre til at det stilles høyere krav til utforming av kollektivtransporten. Flere personer skal fraktes effektivt og miljøvennlig for å støtte opp under «nullvekstmålet», som tilsier at økningen i persontransport skal tas med enten kollektivtransport, sykkel eller gange (Samferdselsdepartementet, 2017, s. 147). For å nå nullvekstmålet i Trondheim har man utviklet et kollektivsystem som baserer seg på å kjøre busser inn til metrolinjer. Videre fraktes passasjerer med metrobusser inn mot sentrum (Kringstad, 2016). Hva ville virkningene vært om et lignende system ble utviklet i Bergen med knutepunkter langs bybanen? Formålet med utredningen har vært å besvare forskningsspørsmålet: «Hvilke virkninger vil et tilrettelagt matebussystem tilknyttet bybanen ha for pendlere, Skyss og byen som helhet?». Først studeres virkningen en tilrettelegging vil ha på trafikantnytten til pendlere. Dette studeres ved å kartlegge virkningen av overganger, frekvens, variasjon i reisetid og transportmiddel. Deretter studeres det hvordan tilretteleggingen påvirker Skyss som organiserer kollektivtransporten i Hordaland Fylkeskommune, både økonomisk og i lys av nullvektstmålet. Avslutningsvis studeres det hvilke virkninger en tilrettelegging kan ha på byen som helhet. Funnene fra utredningen viser at virkningen på pendlere vil variere ut fra hvor attraktivt de anser eksisterende kollektivtilbud. Kollektivtransporten må være forutsigbar, inneholde få overganger og godt utviklede knutepunkter for at den skal bli ansett som attraktiv. For Skyss vil innføring av et matebussystem kunne være kostbart. Samtidig indikerer funnene at det vil lønne seg å satse på transportmidler med høy andel faste kostnader. Funnene viser også at et matebussystem kan redusere antall busser med høy kilometerkostnad, som følge av at bussene unngår å kjøre på trafikkerte veier inn mot sentrum. For byen viser funnene at et matebussystem til bybanen virker fordelaktig med tanke på å redusere luftforurensningen i sentrumskjernen og mer effektiv utnyttelse av byens areal.