Bærekraftige porteføljer : gull og grønne skoger? : en analyse av utbredte former for porteføljebasert ESG-investering
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2678978Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4380]
Sammendrag
I tråd med voksende bevissthet rundt bærekraft, har temaet havnet i søkelyset til både
næringslivet og finanssektoren. I denne masteroppgaven undersøker vi sammenhengen
mellom selskapers prestasjon innen bærekraft og deres finansielle resultater gjennom
følgende problemstilling: Kan investorer forvente å oppnå meravkastning og bidra til
bærekraft ved å ta i bruk ESG-scores i deres porteføljekonstruksjon? Vi undersøker
spørsmålet ved å danne aksjeporteføljer av selskaper oppført på børser i Nord-Amerika og
Europa i årene 2015 til 2019. Porteføljenes dannes etter tre utbredte strategier som tar
hensyn til ESG-scores i aksjeplukking, med bakgrunn i forskning: negativ screening, ESGtilt og ESG-momentum. Vi konstruerer porteføljer både på basis av overordnede ESGscores, samt scores innen de individuelle kategoriene miljø, sosiale forhold og
selskapsstyring.
Vi gjennomfører lineære regresjoner av porteføljenes månedlige risikopremie mot
markedsfaktoren fra kapitalverdimodellen, samt størrelses- og verdifaktorene fra
trefaktormodellen til Fama og French. Det overveiende funnet er at disse porteføljene basert
på ESG-scores ikke gir signifikante mer- eller mindreavkastninger. Kun i et fåtall av
porteføljene basert på ESG-momentum finner vi signifikante mindreavkastninger. Disse
forsvinner imidlertid ved inklusjon av størrelses- og verdifaktorene i regresjonsmodellen.
Våre funn står i kontrast til forskningen til blant annet Statman og Glushkov (2009) og
Nagy, Cogan og Sinnreich (2013) som finner signifikante meravkastninger ved slike
porteføljer i perioden 1992 til 2012. Vi presenterer en tolkning av dette avviket gjennom en
læringseffekt foreslått av Nagy, Cogan og Sinnreich (2013): Ifølge disse forskerne oppnås
meravkastningen som følge av en midlertidig feilprising av den langsiktige risikoen som
berøres av selskapers ESG-score. Denne feilprisingen vil forsvinne ettersom markedet lærer
å prise betydningen av ESG bedre. Våre funn kan støtte at slik læring har funnet sted, og at
meravkastningen har avtatt. Porteføljene oppnår imidlertid bedre gjennomsnittlige ESGscores enn utvalget som helhet. Overordnet konkluderer vi derfor at det er mulig for
investorer å ta hensyn til bærekraft uten at dette går på bekostning av avkastning.