Det norske drivstoffmarkedet : vil innføringen av en prisportal føre til økt konkurranse i drivstoffmarkedet?

Abstract

Drivstoffmarkedet i Norge har tidligere blitt betegnet som et marked med stilltiende samarbeid, noe som typisk resulterer i høyere priser med lite variasjon mellom aktørene. Etter at det gamle prismønsteret ble brutt i 2017, oppfordret Konkurransetilsynet konsumentene om å bevisst fylle drivstoff der prisene var lave, for på den måten stimulere til konkurranse i markedet. Dette fordrer imidlertid at konsumentene er opplyst om prisene. Et fremadskridende verktøy for å oppnå dette er prisportaler. For øvrig kan prisportaler virke mot sin hensikt og legge til rette for priskoordinering, avhengig av markedets karakteristika. Denne utredningen vil besvare følgende problemstilling: «Hvordan vil innføringen av en statlig prisportal påvirke konkurransesituasjonen i det norske drivstoffmarkedet». For å besvare problemstillingen blir det benyttet tidligere studier av det norske- og internasjonale drivstoffmarkedet, teori om konkurranseanalyse og forbrukeradferd, samt en studie om effekten av tre statlige prisportaler i Norge. Det er også gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse med hensikt å belyse konsumentenes erfaringer og kunnskap om prisportaler og drivstoffmarkedet. Studien gir klare indikasjoner på at drivstoffmarkedet er kjennetegnet med begrenset konkurranse, hvor Circle K har rollen som prisleder. Dette taler for at markedet er modent for en høyere grad av transparens og reguleringer. Videre tyder undersøkelsen på at konsumentene generelt sett er prisbevisste. Deres persepsjon på drivstoffprisene samsvarer godt med de reelle prisene i markedet, og de søker etter en lavest mulig pris. Imidlertid må konsumentene fysisk oppsøke stasjonene for å oppdatere seg på de reelle prisene, noe som medfører betydelige søkekostnader. Dette resulterer i at flere konsumenter foretrekker å ta et ikke-optimalt valg fremfor å investere i søkekostnader. Studien konkluderer med at innføringen av en statlig prisportal ikke vil legge til rette for priskoordinering mellom aktørene. Dette begrunnes med at den konkurransefremmende effekten av en opplyst forbruker veier opp for risikoen for økt priskoordinering. Forklaringen på dette er at aktørene i markedet allerede er godt opplyst om konkurrentenes priser, så det er begrenset hvilken nytte de vil ha av transparensen fra en prisportal.