Kvinner i toppledelsen – påvirkes norske børsnoterte selskapers verdi og lønnsomhet? : en empirisk analyse av norske børsnoterte selskaper i perioden 2008- 2016

Abstract

Et relativt nytt forskningsområde i global sammenheng er hvilken effekt kvinner i toppledelsen har på selskapsprestasjoner. I norsk sammenheng foreligger det begrenset forskning på området, og denne masterutredningen har derfor som mål å besvare følgende problemstilling: Hvilken effekt har kvinner i toppledelsen på norske børsnoterte selskapers verdi og lønnsomhet? Mer spesifikt undersøker vi om selskaper med kvinnelig CEO presterer forskjellig fra selskaper med mannlig CEO. Vi vil også undersøke om selskaper med kvinnelig toppleder presterer forskjellig fra selskaper med utelukkende menn i toppledelsen. Toppledelse i denne masterutredningen defineres som CEO og CFO, mens selskapsprestasjoner er målt i Tobins q og resultatgrad. De empiriske analysene baserer seg på et utvalg bestående av 87 norske børsnoterte selskaper i perioden 2008 til 2016. Det utføres først RE- og FE-regresjoner, der vi av disse to konkluderer med at vi foretrekker FE-estimering som metode, som følge av utelatte tidskonstante variabler. Funnene fra FE-regresjonene indikerer at hverken det å ha kvinnelig CEO eller toppleder har en effekt på selskapers Tobins q og resultatgrad, sammenlignet med selskaper med mannlig CEO eller toppledelse. Ettersom utelatte tidsvarierende variabler kan skape skjeve estimater i FE-regresjonene, benytter denne masterutredningen i tillegg FE-2SLS-regresjon som en del av analysen. Vi fant kun variabler som er sterke nok til å instrumentere for kvinnelig toppleder, men ikke for kvinnelig CEO. Resultatene fra FE-2SLS-regresjonen viser ingen signifikant effekt på Tobins q eller resultatgrad når vi instrumenterer for kvinnelig toppleder. Effekten av kvinnelig CEO treffes på bakgrunn av FE-estimeringen, mens effekten av kvinnelig toppleder treffes på bakgrunn av FE-2SLS-estimeringen. Således er konklusjonen om effekten av kvinnelig CEO truffet under noe usikkerhet. På bakgrunn av analysene blir konklusjonen på problemstillingen at selskaper som har kvinner i toppledelsen ikke har forskjellig verdi og lønnsomhet fra selskaper uten kvinner i toppledelsen.