Veien mot en varehandel uten restavfall : en casestudie av Vestkanten storsenter hvor et pilotprosjekt innfører avfallsregistrering og miljørelaterte tiltak
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2735899Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4380]
Sammendrag
I denne utredningen studeres hvordan avfallsregistrering og miljørelaterte tiltak i en varehandelskontekst kan redusere gapet i den sirkulære økonomien. Dette studeres gjennom en casestudie av Vestkanten Storsenter der pilotprosjektet Smart avfallshåndtering innføres.
Dette pilotprosjektet gjennomføres i regi av Vestkanten Storsenter, WasteIQ, Retura (BIR Bedrift) og #SustainX. Det moderne samfunnet vi lever i er i stor grad preget av en lineær tankegang som baserer seg på utvinn, bruk og kast, noe som ikke er økologisk bærekraftig. Det er dermed nødvendig med en overgang til en sirkulær økonomi som muliggjør kontinuerlig gjenbruk av materialer og produkter. Derfor har pilotprosjektet som hovedmål å redusere mengden utsortert brennbart avfall fra senterets over 110 leietakere gjennom utsortering av ulike avfallsfraksjoner. Pilotprosjektet skal imøtekomme denne utfordringen gjennom innføring av et digitalt avfallsregistreringssystem for måling og sporing av avfallet til hver enkelt leietaker, samt introduksjon av nye avfallsfraksjoner og andre miljørelaterte tiltak. Vi skal kartlegge den opprinnelige håndteringen av avfallsstrømmene, avdekke drivere og barrierer for økt materialgjenvinning, studere pilotprosjektets effekt og undersøke mulighetene som ligger innenfor et avfallsregistreringssystem. Vår studie bygger på et rikt empirisk datagrunnlag innsamlet før og underveis i pilotprosjektet gjennom observasjoner, feltsamtaler, spørreundersøkelse, avfallsdata, interne dokumenter og semistrukturerte intervjuer. Våre funn avdekker at avfallshåndteringen i en varehandelskontekst bærer preg av en lineær tankegang og ulike forretningsmodeller som hindrer avfallsreduksjon og gjenbruk. Videre identifiserer vi en rekke barrierer og drivere for økt materialgjenvinning, blant annet produktdesign og manglende økonomiske insentiver. Under piloten har vi sett at nye fraksjoner er benyttet, det er indikasjoner på endring av adferd, og enkelte leietakere har endret hvordan avfallet håndteres i lokalene på eget initiativ. Avslutningsvis foreslår vi et kostnadssystem som prissetter faktiske kostnader knyttet til forbruk, basert på målet om redusert mengde utsortert brennbart avfall. Våre funn indikerer at pilotprosjektet har hatt en positiv effekt på senterets sorteringsgrad. Med en redusert mengde utsortert brennbart avfall til fordel for utsortering i andre ressursfraksjoner, åpner det for en høyere grad av materialgjenvinning. Dette underbygger en transformasjon mot den sirkulære økonomien. Vi ønsker at denne studien kan bidra med ny og viktig innsikt rundt dette fenomenet, samtidig som det fatter interesse hos andre til å forske videre på den sirkulære økonomien.