Oppdragsansvarlig revisors overgang til en revisjonsklient : reduseres gjenværende revisors profesjonelle skepsis? : en eksperimentell studie

Abstract

Det er ikke uvanlig at revisorer i løpet av karrieren velger å slutte i revisjonsselskapet for å starte i en stilling hos en revisjonsklient. Denne praksisen kalles «Auditor Revolving Door» (ARD). En slik overgang kan medføre fordeler for de involverte, men er ikke helt uten potensielle problemer. Noen tidligere studier har gjort funn som viser at ARD svekker gjenværende revisorers uavhengighet og profesjonelle skepsis. Standpunktet til lovgivere, tilsynsorgan og standardsettere er i tråd med disse funnene. Det har resultert i regulering i form av karensperiode i flere land. I ny vedtatt revisorlov som trer i kraft 1. januar 2021 innføres EUs krav om karensperiode også ved overgang til foretak som ikke er av allmenn interesse. I denne masterutredningen søkes det svar på følgende forskningsspørsmål: Vil gjenværende revisors profesjonelle skepsis reduseres når tidligere oppdragsansvarlig revisor tiltrer i en ledende stilling hos en revisjonsklient, og vil en ettårig karensperiode eventuelt kunne motvirke dette? Det ble gjennomført et eksperiment med 41 deltakere som var revisjonsstudenter eller revisorer. Disse ble tilfeldig fordelt i tre grupper; gruppe 1 (ikke-ARD), gruppe 2 (ARD u/karensperiode) og gruppe 3 (ARD m/karensperiode på ett år). Deltakerne fikk forskjellige kombinasjoner av manipulasjonene av den uavhengige variabelen (ARD) og moderatorvariabelen (karensperiode) basert på hvilken gruppe de var i. Eksperimentet inneholdt et fiktivt case om en varelagervurdering hvor deltakerne skulle innta rollen som revisor. Deltakerne skulle i etterkant av caset svare på påstander som ble brukt til å måle den avhengige variabelen skeptisk holdning, basert på Nolder og Kadous (2018) sin konseptualisering av profesjonell skepsis. Vi fant ikke bevis for redusert profesjonell skepsis, målt som skeptisk holdning, når tidligere oppdragsansvarlig revisor startet i en ledende stilling hos revisjonsklienten. Det tilsier isolert sett at en karensperiode ikke vil være nødvendig, ettersom profesjonell skepsis ikke svekkes. Resultatene viser heller ikke en signifikant høyere skeptisk holdning når det er en ettårig karensperiode sammenlignet med en direkte overgang fra revisjonsselskap til klienten. Når en svekkelse av skeptisk holdning i utgangspunktet ikke ble observert, finnes det ikke en reduksjon i profesjonell skepsis som en karensperiode er ment til å motvirke eller reversere. Slik sett er dette et naturlig funn. Dersom observasjonene i eksperimentet gjenspeiler faktisk atferd kan det stilles spørsmålstegn ved om den nye lovgivningen om karensperiode vil være nødvendig.