Gjeldsskifting i norske selskaper : En studie av skattemotivert kapitalstruktur

Abstract

Denne oppgaven ska er ny evidens om internasjonale selskapers skattetilpasning i Norge. Problemstillingen er hvorvidt, og i hvilken grad, det kan påvises at kapitalstrukturen i de norske delene av internasjonale konserner er valgt ut ifra et ønske om å ytte skattepliktig overskudd fra Norge til et annet land hvor overskuddet beskattes til lavere skattesats. I takt med at økonomien blir stadig mer globalisert, har overskudds ytting i internasjonale konserner fått økt oppmerksomhet fra politikere, frivillige organisasjoner og media. Én av ere mulige strategier som internasjonale konserner kan benytte for overskudds ytting, er å allokerer forholdsmessig mye gjeld til datterselskaper i land der nivået på skattesatsen er relativt høy. Denne strategien omtales som gjeldsskifting eller tynn kapitalisering og er av OECD (2013) de nert som et sentralt pressområde for å takle overskudds ytting. Denne oppgaven benytter først et case-studie som metode for å gi innsikt i hvordan gjeldsskifting i Norge utøves i praksis. Utgangspunktet for case-studien er bensinstasjonkjeden Statoil Fuel & Retail AS. Selskapet ble i 2012 kjøpt opp av canadiske Alimentation Couche-Tard Inc., og kk i den forbindelse en vesentlig høyere gjeldsbelastning. Den reelle gjeldsgraden i konsernet økte fra 51 til 88 prosent etter oppkjøpet, som følge av opptatt interngjeld fra et mellomliggende holdingselskap i Luxembourg. Ifølge beregninger gjort i denne oppgaven, kan endringen i kapitalstruktur i forbindelse med oppkjøpet redusere årlig, skattepliktig overskudd i Norge med 945 millioner kroner. Andre del av oppgaven benytter et unikt datasett med norske selskapers transaksjoner mot tilknyttede selskaper i utlandet. Det påvises signi kante sammenhenger mellom økt gjelds- nansiering i norske selskaper og hvorvidt selskapet har interngjeld overfor land med lavere skattesats enn Norge. Når gjeldsgrad måles på konsernnivå, øker graden av gjelds nansiering med skattedi eransen mellom Norge og landet interngjelden skyldes til.