Kvantifisering av en implisitt statsgaranti i det europeiske bankmarkedet :En empirisk studie av bankers CDS-spreader

Abstract

Denne studien supplerer litteraturen som forsøker å kvantifiserer subsidien for banker som anses som ”too big to fail” (TBTF). TBTF er en forventning i markedet om at myndighetene ikke vil la systemviktige banker gå konkurs. Forventningen refereres til som en implisitt statsgaranti, - implisitt fordi myndighetene ikke har lovet ex ante at de vil handle. TBTFsubsidien gjør at systemviktige bankers finansieringskostnader ikke reflekterer deres faktiske risikotaking. Kreditorene vil være villige til å yte lån til banken til en lavere kostnad enn de ellers ville ha gjort. Hovedhensikten vår er å se på utviklingen i TBTF-subsidien i perioden 2008 til 2013 i det europeiske bankmarkedet. Tidligere studier har hovedsakelig fokusert på finansielle institusjoner i USA. I tillegg undersøker de fleste studier en periode frem til 2011 eller tidligere. Vi synes at årene etter finanskrisen er spesielt interessante på grunn av utviklingen av det nye kriseløsingsregimet i Europa. Vi estimerer TBTF-subsidien basert på to ulike metoder. Begge metodene estimerer subsidien som en reduksjon i store bankers finansieringskostnader som følge av forventninger om at disse vil bli reddet av myndighetene i krisetider. Vi bruker bankenes CDS-spreader som et anslag på deres finansieringskostnader. Små banker antas å finansiere seg til en kostnad som reflekterer deres faktiske risikotaking. Resultatene fra begge metodene viser at store banker har lavere finansieringskostnader som følge av en implisitt statsgaranti. Den gjennomsnittlige subsidien for hele perioden varierer mellom 42 og 99 basispunkter, avhengig av hvilken metode som benyttes. Estimatene innen hver metode er imidlertid robuste overfor ulike estimeringsprosedyrer og seleksjonskriterier for kategorisering av store banker. Vi viser utviklingen i TBTF-subsidien for hvert år i perioden ved begge metodene, både i basispunkter og i milliarder euro. Et interessant aspekt ved analysen er at subsidien, basert på begge metodene, har vært relativt høy i 2012 og 2013. Dette kan reflektere markedsuro som følge av statsgjeldskrisen i Europa, heller enn mislykkede forsøk på nye reguleringer.