Koronakrisen i norske regnskaper : en empirisk analyse av hvordan koronakrisen påvirker nedskrivninger i kvartalsrapportene til norske børsnoterte selskaper
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2772159Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4490]
Sammendrag
I starten av 2020 spredte Covid-19-viruset seg verden over, noe som førte til en global pandemi
og strenge smittevernregler. Nedstengningen førte til en økonomisk krise som ble møtt med
ekspansiv penge- og finanspolitikk, mens aksjemarkedene falt raskt og mye over en kort
periode. Dette påvirket også norske selskaper. Denne studien har som mål å undersøke
hvordan pandemien slo ut i nedskrivningene til selskapene.
Forskningsspørsmålet for oppgaven er dermed «hvordan påvirker koronakrisen
finansregnskapene, og da spesielt nedskrivninger». IAS 36 er IFRS-standarden som regulerer
nedskrivninger, herunder hva som skal nedskrives, når det skal testes for nedskrivning,
hvordan regne ut eventuelt nedskrivningsbeløp og hva som skal tas med av noteopplysninger.
Sentralt her er sammenstillingen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp, hvor
gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi og bruksverdi, der nedskrivning må tas
dersom balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp.
Videre utarbeider jeg to hovedhypoteser basert på teori og tidligere forskning på områdene
nedskrivning og økonomiske kriser i finansregnskapet. Jeg finner indikasjoner på at ledelsen
kan ha incentiver til å unngå eller utsette nedskrivning i det en krise inntreffer, gjerne fordi
ledelsen i selskapene foretrekker jevne resultater. Dermed endte jeg opp med to
hovedhypoteser; H1: Koronakrisen fører til ekstraordinær nedskrivning og H2:
nedskrivningene kommer gradvis gjennom krisen.
For å teste hovedhypotesene benyttes hovedsakelig lineær regresjonsanalyse, i tillegg til
logistisk regresjonsanalyse som tilleggstest for å teste robustheten av regresjonsmodell knyttet
til H1. I analysene testes et utvalg bestående av 143 børsnoterte selskap i Norge, utenom bank
og forsikring, som rapporterer i henhold til IFRS i tidsperioden Q2 2019 til Q3 2020.
Mine funn bekrefter delvis hypotesene om at koronakrisen førte til ekstraordinære
nedskrivninger og at disse kom gradvis gjennom krisen. Jeg finner som forventet en signifikant
positiv sammenheng mellom koronakrisen og nedskrivningsprosent, mens jeg bare delvis
finner bevis på at nedskrivningene kommer gradvis gjennom krisen. Her viser analysen at Q2
2020 har størst påvirkning på nedskrivningsprosenten, altså større enn Q1 2020 hvor krisen
inntraff, men den fortsetter ikke å øke i Q3 2020. Dette støttes videre av tilleggstestene gjort
for å teste robustheten i resultatene i hovedtestene.