Show simple item record

dc.contributor.advisorKnivsflå, Kjell Henry
dc.contributor.authorTorgersen, Jonas
dc.date.accessioned2021-09-01T09:49:15Z
dc.date.available2021-09-01T09:49:15Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2772159
dc.description.abstractI starten av 2020 spredte Covid-19-viruset seg verden over, noe som førte til en global pandemi og strenge smittevernregler. Nedstengningen førte til en økonomisk krise som ble møtt med ekspansiv penge- og finanspolitikk, mens aksjemarkedene falt raskt og mye over en kort periode. Dette påvirket også norske selskaper. Denne studien har som mål å undersøke hvordan pandemien slo ut i nedskrivningene til selskapene. Forskningsspørsmålet for oppgaven er dermed «hvordan påvirker koronakrisen finansregnskapene, og da spesielt nedskrivninger». IAS 36 er IFRS-standarden som regulerer nedskrivninger, herunder hva som skal nedskrives, når det skal testes for nedskrivning, hvordan regne ut eventuelt nedskrivningsbeløp og hva som skal tas med av noteopplysninger. Sentralt her er sammenstillingen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp, hvor gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi og bruksverdi, der nedskrivning må tas dersom balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp. Videre utarbeider jeg to hovedhypoteser basert på teori og tidligere forskning på områdene nedskrivning og økonomiske kriser i finansregnskapet. Jeg finner indikasjoner på at ledelsen kan ha incentiver til å unngå eller utsette nedskrivning i det en krise inntreffer, gjerne fordi ledelsen i selskapene foretrekker jevne resultater. Dermed endte jeg opp med to hovedhypoteser; H1: Koronakrisen fører til ekstraordinær nedskrivning og H2: nedskrivningene kommer gradvis gjennom krisen. For å teste hovedhypotesene benyttes hovedsakelig lineær regresjonsanalyse, i tillegg til logistisk regresjonsanalyse som tilleggstest for å teste robustheten av regresjonsmodell knyttet til H1. I analysene testes et utvalg bestående av 143 børsnoterte selskap i Norge, utenom bank og forsikring, som rapporterer i henhold til IFRS i tidsperioden Q2 2019 til Q3 2020. Mine funn bekrefter delvis hypotesene om at koronakrisen førte til ekstraordinære nedskrivninger og at disse kom gradvis gjennom krisen. Jeg finner som forventet en signifikant positiv sammenheng mellom koronakrisen og nedskrivningsprosent, mens jeg bare delvis finner bevis på at nedskrivningene kommer gradvis gjennom krisen. Her viser analysen at Q2 2020 har størst påvirkning på nedskrivningsprosenten, altså større enn Q1 2020 hvor krisen inntraff, men den fortsetter ikke å øke i Q3 2020. Dette støttes videre av tilleggstestene gjort for å teste robustheten i resultatene i hovedtestene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectregnskap og revisjonen_US
dc.titleKoronakrisen i norske regnskaper : en empirisk analyse av hvordan koronakrisen påvirker nedskrivninger i kvartalsrapportene til norske børsnoterte selskaperen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodenhhmasen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record