Partssakkyndiges verdivurderinger i rettssaker vedrørende verdsettelse : En kvantitativ analyse av spriket mellom partssakkyndiges verdivurderinger og plasseringen av rettens verdifastsettelse i relasjon til disse verdivurderingene

Abstract

Formålet med denne utredningen er å forsøke å si noe om objektivitet blant aktører i rettssaker som omhandler verdsettelse. Nærmere bestemt undersøker vi hvorvidt partssakkyndige verdsettelsesspesialister påvirkes til å utarbeide verdivurderinger som gagner partene de representerer. Vi ser også på hvordan verdifastsettelsen i dommen samvarierer med disse verdivurderingene. Dette gjør vi ved å studere sivile søksmål der de motstridende partene henter inn hver sine partssakkyndige til å gjøre verdivurderinger og hvor retten gjør en konkret verdifastsettelse. Utvalget vårt består av 80 saker. I samtlige observasjoner finner vi at den partssakkyndige engasjert av parten tjent med høy verdi legger frem den høyeste verdivurderingen. Denne verdien er i gjennomsnitt fem ganger så høy som verdien lagt frem av den partssakkyndige engasjert av parten tjent med lav verdi. Mulige forklaringer på dette kan være en kombinasjon av praktiske forhold, insentiver og kognitive bias. Både praktiske forhold og insentiver kan gjøre at den partssakkyndige bevisst handler i henhold til partens interesser. Videre kan kognitive bias gjøre at den partssakkyndige handler i favør av oppdragsgiver, selv når den forsøker å være objektiv. Funnene tilknyttet dommens verdifastsettelse viser at dommen ligger innenfor intervallet skapt av de partssakkyndiges verdivurderinger, i alle unntatt tre observasjoner. Videre finner vi antydninger til at dommen oftere ligger nær midtpunktet enn endene av dette intervallet. Vi ser også en tendens til at den ligger nærmest den laveste verdivurderingen oftere ved større sprik enn ved mindre sprik. Vi kan ikke med dette påvise noen årsakssammenheng mellom de partssakkyndiges verdivurderinger og dommens verdifastsettelse, men funnene kan antyde at verdivurderingene har en viss innvirkning på dommen. Hvis dette er tilfellet, kan mulige forklaringer på funnene være begrenset kunnskap om verdsettelse, kognitive bias og prinsipal-agent-problemer.