Skattefrie Innretninger : En utredning av vilkårene for skattefritak etter skatteloven § 2-32
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2986244Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master Thesis [4490]
Sammendrag
Denne oppgaven belyser gjeldende rett for skattefritak etter skatteloven § 2-32, samt
hvilke effekter skatte- og avgiftslettelser har for konkurransen og fordelingsmekanismene
i Norge. For Norge og dets innbyggere har dugnadsarbeid i lang tid vært en essensiell
del av folkesjela, og et nødvendig verktøy for å sikre drift av en rekke lag og foreninger.
Ideelle og allmennyttige organisasjoner utgjør en betydelig del av norsk økonomi, og i
nyere tid har midlene delt ut fra norske stiftelser vært stadig økende. Slike organisasjoners
skatteposisjon er derfor et viktig tema.
For å gi nødvendig innsikt i skatteloven § 2-32 presenteres først innholdet i paragrafens
første og andre ledd, før Høyesterett sine vurderinger i henholdsvis Veritas I, Veritas II og
Bodø/Glimt-dommen gjennomgås. Videre benyttes innsikten fra oppgavens innledende
kapitler til å utrede noen vurderingsmomenter som kan legges til grunn for å avgjøre
hvorvidt et subjekt kvalifiserer for skattefritak etter skatteloven § 2-32. Et oversiktlig
rammeverk, slik som fremkommer i kapittelet vurderingsmomenter, er nødvendig for å
kunne besvare spørsmål om skattefritak. Dette har særlig vist seg nødvendig i kjølvannet
av Bodø/Glimt-dommen som legger til grunn en liberal forståelse av begrepet «økonomisk
virksomhet».
Oppgavens avsluttende diskusjon tar for seg hvilken innvirkning skattefritaket etter
skatteloven § 2-32 har for konkurransen og fordelingsmekanismene i Norge. Formålet med
lovbestemmelsen er å stimulere til økt aktivitet i ideell- og allmennyttig sektor, uten å gi
skattefrie innretninger en konkurransefordel overfor skattepliktige aktører. I tråd med at
norske stiftelser, som ofte er skattefrie etter sktl. § 2.32, foretar stadig større utdelinger
til allmennyttige formål er skattefritak for stiftelser viet en sentral plass i diskusjonen.
Dette er en aktuell problemstilling ettersom en del stiftelser synes å kunne tilpasse sin
organisasjonsstruktur og aktivitet etter nåværende skatteregler for å indirekte fremme
stiftelsesoppretterens privatøkonomiske interesser.