Show simple item record

dc.contributor.advisorSchjelderup, Guttorm
dc.contributor.authorFlatebø, Bendik Haugen
dc.contributor.authorKoi, Sverre Marelius
dc.date.accessioned2022-03-18T13:42:25Z
dc.date.available2022-03-18T13:42:25Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2986244
dc.description.abstractDenne oppgaven belyser gjeldende rett for skattefritak etter skatteloven § 2-32, samt hvilke effekter skatte- og avgiftslettelser har for konkurransen og fordelingsmekanismene i Norge. For Norge og dets innbyggere har dugnadsarbeid i lang tid vært en essensiell del av folkesjela, og et nødvendig verktøy for å sikre drift av en rekke lag og foreninger. Ideelle og allmennyttige organisasjoner utgjør en betydelig del av norsk økonomi, og i nyere tid har midlene delt ut fra norske stiftelser vært stadig økende. Slike organisasjoners skatteposisjon er derfor et viktig tema. For å gi nødvendig innsikt i skatteloven § 2-32 presenteres først innholdet i paragrafens første og andre ledd, før Høyesterett sine vurderinger i henholdsvis Veritas I, Veritas II og Bodø/Glimt-dommen gjennomgås. Videre benyttes innsikten fra oppgavens innledende kapitler til å utrede noen vurderingsmomenter som kan legges til grunn for å avgjøre hvorvidt et subjekt kvalifiserer for skattefritak etter skatteloven § 2-32. Et oversiktlig rammeverk, slik som fremkommer i kapittelet vurderingsmomenter, er nødvendig for å kunne besvare spørsmål om skattefritak. Dette har særlig vist seg nødvendig i kjølvannet av Bodø/Glimt-dommen som legger til grunn en liberal forståelse av begrepet «økonomisk virksomhet». Oppgavens avsluttende diskusjon tar for seg hvilken innvirkning skattefritaket etter skatteloven § 2-32 har for konkurransen og fordelingsmekanismene i Norge. Formålet med lovbestemmelsen er å stimulere til økt aktivitet i ideell- og allmennyttig sektor, uten å gi skattefrie innretninger en konkurransefordel overfor skattepliktige aktører. I tråd med at norske stiftelser, som ofte er skattefrie etter sktl. § 2.32, foretar stadig større utdelinger til allmennyttige formål er skattefritak for stiftelser viet en sentral plass i diskusjonen. Dette er en aktuell problemstilling ettersom en del stiftelser synes å kunne tilpasse sin organisasjonsstruktur og aktivitet etter nåværende skatteregler for å indirekte fremme stiftelsesoppretterens privatøkonomiske interesser.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectregnskap og revisjonen_US
dc.titleSkattefrie Innretninger : En utredning av vilkårene for skattefritak etter skatteloven § 2-32en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodenhhmasen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record