Delkontantstrømdiskontering og nøytralitet i det norske petroleumsskatteregimet

Abstract

Det er stor uenighet mellom Finansdepartementet og oljeselskapene om hvorvidt felt på den norske kontinentalsokkelen skal verdsettes med bruken av delkontantstrømdiskontering. Finansdepartementet argumenterer for at risikoen til skattefradragene er lavere enn resten av totalstrømmen, og at disse strømmene derfor må skilles ut fra totalstrømmen for på den måten å diskontere dem separat. I denne utredningen har det ved å analysere modellfelt blitt vist at delkontantstrømdiskontering ikke er en ønskelig verdsettelsesmetode. Metodens delresultater blir teoretisk vanskelig å tolke ettersom avkastningskravet til reststrømmen blir negativt hvis verdiadditivitetsprinsippet skal bevares. Med Finansdepartementets bruk av delkontantstrømdiskontering og lave avkastningskrav oppstår det forskjeller i verdsettelse av felt. Det følger av en utført spørreundersøkelse som sier at ingen av de spurte selskapene på den norske kontinentalsokkelen bruker en slik metode eller tilsvarende lave krav. Med vedvarende verdsettelsesforskjeller argumenteres det for at nøytralitet ikke lenger trenger å være ønskelig. Ved å splitte nøytralitetsbegrepet i delings- og rangeringskrav, viser utredningen ved hjelp av modellfelt at dagens petroleumsskatteregime ikke er nøytralt. Det følger av at rangeringskravet blir brutt. Tolkningen av dette er at skatteregimet kan gi insentiver til ikke å investere i de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene først. Dette fører likevel ikke til under- eller overinvesteringer da delingskravet er bevart. Til slutt viser utredningen at beslutningsnøytralitet alltid er bevart med bruken av kontantstrømskatt.