Eksterne faktorer av betydning for legers valg av medikamentell behandling

Abstract

Masteroppgaven tar for seg en studie som undersøker eksterne faktorer av betydning for legers valg av medikamentell behandling, i tillegg til om eksponering fra legemiddelindustrien har innvirkning på valget. Tematikken er lite utforsket og leger er en gruppe det er vanskelig å komme i kontakt med i denne typen anledninger. Situasjonen kan stilles opp som en prinsipal-agent-relasjon, der pasienten (prinsipalen) etterspør en tjeneste av legen (agenten). Denne formen for tjenester omtales som tillitsgoder (credence goods), hvor legen må fatte en beslutning på bakgrunn av sin kompetanse og vurdering. Dersom motivasjonen og den faglige forankringen baseres på feil grunnlag som ikke ivaretar pasientens interesser, vil ikke tillitsgodet fungere optimalt. Føringer fra staten samt legemiddelindustriens produkttilbud og markedsføring, er eksterne faktorer som virker inn på legens valgmuligheter og kvalitetsbedømmelse av den medikamentelle behandlingen. Videre vil dette ha stor betydning for i hvilken grad tillitsgodet fungerer fordelaktig. Datainnsamlingen ble gjort gjennom kvalitative dybdeintervjuer blant allmenn- og turnusleger i Hordaland, og en kvantitativ survey blant norske turnusleger. Det ble stilt spørsmål vedrørende hvilke eksterne faktorer som er av betydning i en forhåndsgitt setting, omstendigheter knyttet til kunnskapsgrunnlag og behandlingstilbud, assosiasjoner til industrien, samt tre konkrete pasientsituasjoner der det må foretas et eksplisitt valg av preparat ved behandling. Relevant statistikk utlevert av Reseptregisteret ble benyttet som et supplement i tolkning og analyse av empirien fra de to andre undersøkelsene. Det fremkommer av studien at allmennleger vektlegger kjennskapen til preparatet ved valg av medikamentell behandling, mens turnusleger naturlig nok følger retningslinjer oppstilt i metodebøker og råd fra mer erfarne kollegaer. Ved mangel på erfaring følger legene retningslinjer og adopterer praksisen til spesialister for å ivareta hensynet til pasientens sikkerhet. Etterlevelse av pasienters personlige preferanser kan medføre valg av preparater som verken er medisinsk eller økonomisk fordelaktige, og resultatene tilsier at legene ikke tar hensyn til medikamenters pris, verken for blå eller hvit resept. Markedsføring og produktinformasjon fra produsentene er nødvendig for at nye og eventuelt bedre preparater får innpass i markedet, men feilaktig informasjon kan medføre uheldige vridninger. Indre motivasjon i ansvarsfølelse og kjennskap til effekten av et medikament gir grunnlag for en god kvalitetsbedømmelse og et fungerende tillitsgode, der legene har til hensikt å ivareta pasientens interesser.