| dc.description.sponsorship | De siste tiårene har det blitt utviklet en rekke nye styringsverktøy for å supplere budsjetter
og gjøre styringsinformasjon mer relevant (Bjørnenak og Kaarbøe, 2011; Kaplan og
Johnson, 1987). De siste årene har det oppstått en ny bevegelse som søker å erstatte
budsjettet med mer dynamiske verktøy, som bedre kan håndtere økende grad av usikkerhet
i omgivelsene (Becker, 2014; Bjørnenak og Kaarbøe, 2011; Hope og Fraser, 2003b; Bogsnes,
2016) Budsjettet har blitt kritisert for å være tidkrevende, statisk og produsere for
lite relevant styringsinformasjon. I den sammenheng har blant annet benchmarking og
rullerende prognoser blitt trukket frem som potensielle erstattere for budsjettet (Becker,
2014).
Fra studier som tok for seg norske sparebanker, ser man at virksomhetene som benytter
benchmarking har lavere kostnadsnivå og høyere lønnsomhet, i tillegg til at benchmarking
oppleves som et nyttig verktøy for brukerne (Bjornenak, 2013). På bakgrunn av dette
ønsket vi å undersøke hvilket forhold norske virksomheter hadde til benchmarking. Det var
et ønske å avdekke både hvor utbredt verktøyet er, hvordan verktøyet brukes, hvorfor det
brukes, og hvordan det samspiller med andre styringsverktøy. Ettersom økende teknologisk
utvikling gir nye muligheter til innsamling av data og analyse i virksomheter (Knudsen,
2020), var det også et ønske å undersøke hvordan benchmarking sammenspiller med
digitale verktoy.
Utredningen er både deskriptiv og eksplorativ. I tilknytning til utredningen har
vi gjennomført en spørreskjemaundersøkelse, samt fire semistrukturerte intervjuer.
Spørreskjemaet i oppgaven er basert på Evanger-Hansen og Fjervik (2018). Det gir også
grunnlag for å si noe om hvordan bruken har utviklet seg fra 2018 til 2022. Resultatene viser
at 40 prosent av virksomhetene i undersøkelsen benyttet benchmarking. Det var særlig de
store virksomhetene som benyttet benchmarking. Intern og konkurrent-benchmarking var i
størst grad implementert i virksomhetene. De som benyttet benchmarking var generelt mer
fornøyde med sine styringssystemer enn de som ikke benyttet benchmarking. Resultatene
antyder også at dagens brukere var mer fornøyd med verktøyet enn i 2018. Samtidig, ser
vi tendenser til at benchmarking ses om et tillegg, heller enn en erstatning for budsjettet. | en_US |
