Show simple item record

dc.contributor.advisorJohanson, Daniel
dc.contributor.authorHobber, Kamilla Elise Ose
dc.contributor.authorSlørdahl, Andrea
dc.date.accessioned2022-08-30T07:59:24Z
dc.date.available2022-08-30T07:59:24Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3014254
dc.description.sponsorshipDe siste tiårene har det blitt utviklet en rekke nye styringsverktøy for å supplere budsjetter og gjøre styringsinformasjon mer relevant (Bjørnenak og Kaarbøe, 2011; Kaplan og Johnson, 1987). De siste årene har det oppstått en ny bevegelse som søker å erstatte budsjettet med mer dynamiske verktøy, som bedre kan håndtere økende grad av usikkerhet i omgivelsene (Becker, 2014; Bjørnenak og Kaarbøe, 2011; Hope og Fraser, 2003b; Bogsnes, 2016) Budsjettet har blitt kritisert for å være tidkrevende, statisk og produsere for lite relevant styringsinformasjon. I den sammenheng har blant annet benchmarking og rullerende prognoser blitt trukket frem som potensielle erstattere for budsjettet (Becker, 2014). Fra studier som tok for seg norske sparebanker, ser man at virksomhetene som benytter benchmarking har lavere kostnadsnivå og høyere lønnsomhet, i tillegg til at benchmarking oppleves som et nyttig verktøy for brukerne (Bjornenak, 2013). På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hvilket forhold norske virksomheter hadde til benchmarking. Det var et ønske å avdekke både hvor utbredt verktøyet er, hvordan verktøyet brukes, hvorfor det brukes, og hvordan det samspiller med andre styringsverktøy. Ettersom økende teknologisk utvikling gir nye muligheter til innsamling av data og analyse i virksomheter (Knudsen, 2020), var det også et ønske å undersøke hvordan benchmarking sammenspiller med digitale verktoy. Utredningen er både deskriptiv og eksplorativ. I tilknytning til utredningen har vi gjennomført en spørreskjemaundersøkelse, samt fire semistrukturerte intervjuer. Spørreskjemaet i oppgaven er basert på Evanger-Hansen og Fjervik (2018). Det gir også grunnlag for å si noe om hvordan bruken har utviklet seg fra 2018 til 2022. Resultatene viser at 40 prosent av virksomhetene i undersøkelsen benyttet benchmarking. Det var særlig de store virksomhetene som benyttet benchmarking. Intern og konkurrent-benchmarking var i størst grad implementert i virksomhetene. De som benyttet benchmarking var generelt mer fornøyde med sine styringssystemer enn de som ikke benyttet benchmarking. Resultatene antyder også at dagens brukere var mer fornøyd med verktøyet enn i 2018. Samtidig, ser vi tendenser til at benchmarking ses om et tillegg, heller enn en erstatning for budsjettet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectøkonomisk styringen_US
dc.titleBenchmarking i Norge: utvikling, utbredelse og bruk. En triangulerende studie av utvikling, utbredelse og bruk av styringsverktøyet benchmarking i Norgeen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodenhhmasen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record