Fra påløpte til forventede tapsavsentinger : En studie om effekten av overgangen fra IAS 39 til IFRS for banker

Abstract

Denne studien tar for seg hvorvidt den nye standarden for finansielle instrumenter, IFRS 9, har hatt en signifikant påvirkning på tapsavsetningene til europeiske banker etter innføringen den 01.01.2018. Undersøkelser gjennomført i forkant av 2018 skapte en forventning om økte tapsavsetninger ved regnskapsføring etter IFRS 9. Hvor bankene før kun innregnet tapsavsetning når det forelå objektive bevis på tapshendelser, skal det nå anvendes fremtidige prognoser for å beregne forventet tap for samtlige utlån. Studien tar utgangspunkt i et ubalansert paneldatasett bestående av 100 banker og 758 observasjoner i tidsperioden 2013 til 2020. Det er gjennomført paneldataregresjoner med fixed effects-modell, hvor den avhengige variabelen balanseført tapsavsetning er forsøkt forklart gjennom forklaringsvariablene IFRS 9, BNP-vekst, endring i styringsrente, resultatført tap, misligholdte lån og størrelse. Resultatet til studien avdekket at IFRS 9 ikke har en signifikant sammenheng med balanseført tapsavsetninger skalert mot netto utlån i tidsperioden. Som en konsekvens har den nye standarden IFRS 9 ikke levd opp til forventningene om økte tapsavsetninger per 31.12.2020. Resultatene i studiet kan rettferdiggjøres gjennom tidligere studier gjennomført på implementeringstidspunkt, og kan bidra til å problematisere bankenes praksis tilknyttet tap på utlån. Det er også avdekket en indikasjon på at tapsavsetninger benyttes til resultatutjevning gjennom en signifikant positiv sammenheng mellom BNP-vekst og tapsavsetninger. Konklusjonen til studiet er at overgangen fra IAS 39 til IFRS 9 ikke har hatt en signifikant påvirkning på tapsavsetningen til europeiske banker.