Påvirkes revisor av «recency bias» i en vurdering av kontrollrisiko og vil en bevisstgjøring moderere effekten? En eksperimentell studie

Abstract

Hogarth & Einhorn (1992) sin «Belief-Adjustment Model» predikerer at revisor blir påvirket av rekkefølgeeffekter som følge av revisjonens sekvensielle karakter. Tidligere forskning innenfor rekkefølgeeffekter baseres på modellen til Hogarth og Einhorn, og flere studier finner «recency bias» i ulike vurderingsprosesser. Sentrale revisjonsorganisasjoner har argumentert for at revisjonsstandardene gjør revisor mottakelig for påvirkning av kognitive bias. De har derfor definert et direkte behov for å undersøke metoder som kan redusere kognitive bias, herunder «recency bias». Vår masterutredning bidrar innenfor dette området og undersøker følgende forskningsspørsmål: Blir revisors vurdering av kontrollrisiko påvirket av hvilke revisjonsbevis som fremlegges sist, og vil en bevisstgjøring av «recency bias» moderere effekten? Det ble gjennomført en eksperimentell undersøkelse med 55 deltakere som var praktiserende revisorer eller revisjonsstudenter. For å undersøke om «recency bias» påvirket deltakerne manipulerte vi rekkefølgen revisjonsbevis ble presentert. Deltakerne ble tilfeldig fordelt på fire grupper. Gruppe 1 og 3 (gruppe 2 og 4) ble presentert en serie med tre positive (negative) revisjonsbevis først, for deretter å bli presentert en serie med tre negative (positive) revisjonsbevis. For å undersøke om bevisstgjøring hadde en modererende effekt på «recency bais» ble gruppe 1 og 2 bevisstgjort, mens gruppe 3 og 4 ikke ble bevisstgjort. Deltakerne ble satt i en fiktiv situasjon hvor de skulle vurdere et selskaps kontrollrisiko på bakgrunn av de presenterte seriene med revisjonsbevisene. Vi fant ikke signifikante resultater som indikerte at revisor ble påvirket av «recency bias» i vurdering av kontrollrisiko. Ettersom tidligere forskning i stor grad tilser at revisor blir påvirket av «recency bias» kan det antyde at undersøkelsen er påvirket av type II feil. Vi fant heller ikke signifikante resultater som tilsier at bevisstgjøring modererer effekten av «recency bias», men vi fant numeriske forskjeller som antyder at revisor blir mer risikoavers etter bevisstgjøring. Ettersom vi ikke har tilstrekkelig bevis for å konkludere på hypotesene anbefaler vi at det utføres flere eksperimentelle undersøkelser innenfor temaet.