Denne krisen er annerledes – eller er den? En analyse av Norges Banks pengepolitikk på vei ut av koronakrisen, sammenlignet med tidligere kriser

Abstract

Koronakrisen som rammet Norge mars 2020 var større og mer omfattende enn tidligere kriser. I tillegg skilte den seg fra tidligere kriser, som i stor grad har hatt opphav i økonomiske og regulatoriske forhold. Det ble innført en rekke penge- og finanspolitiske tiltak, og gjenhentingen var både raskere og kraftigere enn i tidligere kriser. Den kraftige gjenhentingen førte til et stor press i økonomien og invasjonen av Ukraina ved inngangen av 2022 medførte et ytterligere press og økt usikkerhet. Denne oppgaven undersøker om Norges Bank har tatt andre hensyn på vei ut av koronakrisen sammenlignet med finanskrisen og oljeprisfallet. Vi estimerer to enkle renteregler og sammenlignet de med styringsrenten. Videre beregner oppgaven to framoverskuende enkle renteregler, for å vurdere Norges Banks renteprognoser. Vi analyserer også utviklingen til inflasjonsnivået og den nøytrale realrenten for å kunne vurdere rentenivået fremover og hvordan det vil påvirke husholdningen. Totalt sett ser vi at de enkle rentereglene avviker mest i perioder med uro i økonomien. Dette tolker vi som at sentralbanken har tatt andre hensyn som ikke er inkludert i de enkle rentereglene. Ved å sammenligne hver av de tre krisene, ser vi at avvikene fra den faktiske renten er kraftigere i perioden under finanskrisen enn under oljeprisfallet og koronakrisen. Dette kan forklares av at inflasjon og produksjon ble tatt mindre hensyn til under finanskrisen, i motsetning til i de to andre krisene. Og at Norges Bank i større grad følger en enkel renteregel lengre ut i analyseperioden. De framoverskuende rentereglene anslår en mye kraftigere renteoppgang enn den anslåtte renten til Norges Bank i starten av prognoseperioden. Dette tolker vi som at Norges Bank i større grad vektlegger bruk av skjønn og ønske om en varsom renteoppgang. Flere faktorer trekker i retning av en høyere inflasjon på kort til mellom lang sikt, som isolert sett trekker opp rentenivået. Den lave nøytrale realrenten taler likevel for at rentenivået ikke må økes så mye for å virke innstrammende. Økt rentenivå vil øke husholdningens rentebelastning, samtidig som det vil redusere den disponible inntekten. Avslutningsvis konkluderer oppgaven med at kommunikasjon vil være spesielt viktig for sentralbanken fremover.